Da har jeg fått ryddet unna det verste rotet etter overføringen fra VGB til ny side, og kommer til å publisere mine nye bloginnlegg på www.bigmandown.com. Der ligger også et arkiv med alle mine gamle blogginnlegg, fra september 2006 og fremover til i dag.

Hyggelig om folk vil følge meg videre, og gjerne gi et livstegn ved å legge igjen en kommentar og trykke på et passende stjernetall under innleggene mine der for å vise at det er noen som tar seg bryet med å lese…

Det ser ut som jeg kommer til å miste de gamle listene med blogginnlegg knyttet til spesielle tema som jeg har hatt liggende i sidekolonnene her på vgb. Jeg vil prøve å oppdatere kategorimerkingen på hvert blogginnlegg individuelt slik at det blir lettere å finne frem i de gamle innleggene også på den nye adressen. Dette vil ta en del tid, da jeg må inn på hvert enkelt av de 1067 gamle innleggene som ligger der for å kategorisere dem systematisk. Håper jeg har kommet et stykke med på den prosessen når VG fjerner bloggen her i løpet av høsten. Inntil da blir listene og de gamle blogginnleggene også liggende her.

Det vil ta litt tid å designe den nye siden, så den vil gå gjennom litt endringer i starten før den får satt seg, men innholdet blir ikke endret. Håper dere er tålmodig med meg på det området…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kom over denne nettartikkelen i en twitterkommentar. McDonalds har, etter min mening, tatt et lite steg i riktig retning. Fra september endrer de barnemenyen sin til å inneholde en mindre pommes frittes, og erstatter den pommes frittesen som forsvinner med en pose med epleskiver. Man kan velge å droppe hele pommes frittesen og få to poser epleskiver i stedet. Det siste alternative finnes hvis allerede, men er i følge matkjeden ikke så populært. Jeg tror det er smartere å gjøre maten litt sunnere. Det er nok en del som mister interessen hvis pommes frittes forsvinnerhelt, og da heller kjøper noe annet usunt… Endringen skal være gjennomført i alle kjedens restauranter i USA i løpet av januar 2012. Håper endringen kommer til Norge også etter hvert. Samtidig lanserer de også en app til smarttelefoner som gir informasjon om innholdet i maten de serverer, slik at kundene som ønsker det kan ha informasjon om kalorier, fett og saltinnhold lett tilgjengelig når de er i disken og skal velge hva de skal spise. Den appen går jeg ut ifra at blir tilgjengelig også for oss på denne siden av atlanteren samtidig.

Jeg mistenker ikke McDonalds for å bli et sunnhetens paradis av denne grunn, men synes det er bra at hurtigmatkjeder i hvert fall tar steg i riktig retning. Det er alltid en fare for at små steg i riktig retning blir en unnskyldning for ikke å ta tak i de store utfordringene som man trenger å ta tak i, men jeg ser ikke at det trenger å være en motsetning mellom disse to aspektene. Derfor synes jeg det er bra at maten til barn blir litt sunnere på Mcdonalds, så lenge det ikke gjør at folk går der så mye meri stedet for å lage sunnere mat hjemme av den grunn.

Etter at jeg fikk oversikt over næringsinnholdet i produktene på McDonalds har jeg ikke vært så redd for å gå på McDonalds lenger. De sunnere alternativene deres, som salat o.l., smaker desverre ikke all verden for min del, så de har nok ikke vært alternativer etter at jeg har prøvd dem første gang. Men jeg vet at om jeg kjøper en (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har tatt til meg tilbakemeldingene, tenkt litt og kommet til at jeg vil fortsette å blogge. Jeg har eksportert bloggens arkiv til en ny side, men det vil trenge litt grafisk arbeid å få tilpasset det for at det skal både se greit ut og være lett tilgjengelig. Det vil kunne ta noen dager eller uker – litt usikker når jeg nå bare akkurat har begynt på den prosessen. Jeg vil derfor nok legge ut et par-tre innlegg på denne siden her før jeg offisielt flytter over til min nye adresse. Håper en del flytter med

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ble litt satt ut her når jeg kom hjem fra ferien og så at VG-bloggen skal legges ned. Må tenke meg litt om i forhold til om jeg skal overføre bloggen til en ny side og fortsette å blogge eller hva jeg skal gjøre. Får jo ett og annet signal om at bloggen fortssatt er til inspirasjon for lesere selv om jeg ikke får oppdatert like aktivt som jeg gjorde tidligere. Kunne godt tenke meg litt ilbakemelding fra lesere om hvordan bloggen brukes i dag, og om det er av interesse at jeg fortsetter med det. Det er f.eks. godt over 1000 blogginnlegg i arkivet her. Blir de lest? I så fall bør jeg kanskje uansett voerføre disse til en ny bloggside slik at de er tilgjengelige fremover…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

VG-nett har i dag en artikkel om de fordommer overvektige møter i samfunnet, spesielt da fra de “normalvektige”. Overvektige blir sett på som mindre intelligente, late eller sosialt fordelaktige å bruke tid med, og de diskrimineres både i forhold til service, jobber, inntekt og på andre måter.Forskere undres over at fordommene er stigende parallellt med at antal overvektige også stiger dramatisk. De siste tallene er nå at 1,5 milliarder mennesker i verden er overvektige. Det ulogiske i fordommene knyttet til lavere intelligens o.l. er at de samme folkene som mer eller mindre bevisst behandler overvektige som mindre intelligente kanskje ikke samtidig tror at det generelt er en svekkelse av intelligensen i verden. Overvektige er altså overvektige p.g.a. svakere intelligens, det blir flere overvektige, men samtidig er ikke intelligensen på vei ned…? Men det er nå så. Jeg tenker ikke her først og fremst at jeg vil utfordre den manglende logikken bak disse fordommene, eller sørge over ad de er slik. Det som jeg tenker er viktig for meg som overvektig å tenke gjennom er hvordan jeg lar slike fordommer påvirke meg?

Jeg kan ikke kontrollere andres handlinger. Jeg kan utfordre fordommer på mange måter, men på ett eller annet tidspunkt er jeg i den andres vold. Det er en del av det å være menneske å være sårbar for konsekvensene for andres feil. Folk kan gjøre kjipe ting med meg, og jeg kan gjøre kjipe ting med andre. Men hvordan lar jeg det påvirke meg at andre gjør dette? Jeg kan bli trist, jeg kan trekke meg unna, jeg kan bli sint og slåss tilbake og behandle dem kjipt i stedet, eller jeg kan synes synd på dem og gå videre med livet mitt og tenke at jeg vil la det påvirke meg mins mulig. Av alternativene over er kanskje den siste den mest fornuftige – det å gå inn i en terapeutrolle når noen behandler deg åpenbart fordommsfult eller på andre måter negativt – å tenke at dette ikke handler om meg men om dem. De trenger hjelp, og jeg må vurdere om jeg er den rette til å hjelpe dem (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Som de som leser denne bloggen innimellom vet prøver jeg å få inn mine reglemessige økter med trening hver uke. Jeg har et minimumsnivå på tre økter som jeg tenker at jeg uansett må klare, selv i mine travleste uker. Uansett hvor dårlig det går på kostholdsfronten, bevegelse i hverdagen eller på andre områder som har med sunnhet å gjøre er de tre treningsøktene i uken min siste skanse – mitt Alamo – det jeg må være villig til å ofre bortimot alt for å få til. Og det går som regle bra. Men så hender det at det ike går bra. Hva har skjedd da?

I vår har jeg hatt det travelt. Det har jeg nevnt her på bloggen før, og jeg var til og med nødt til å nedprioritere bloggingen så mye at jeg praktisk talt tok bloggpause i hele mai og juni. Dette skyldtes bl.a en helsesituasjon hos en pårørnede som krevde mye tid. I denne perioden opplevdes det som en kamp å komme opp på de tre øktenen iken, og det hendte til og med et par ganger at jeg stoppet på to. Hva var grunnen til det? (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

VG-artikkelen i dag om ny forskning på overvekt og genetikk var interessant. Det er jo gammelt nytt at overvekt handler om langt mer enn viljestyrke og at noen personer er mindre flinke enn andre til å velge sunn mat. I følge disse forskerne er 50-80% av kroppsvekten direkte genbestemt. Det etterlater selvfølgelig en god del som kan avgjøres med livsstilsvalg, selv om disse valgene kan være vanskeligerte for noen å ta enn for andre. Men selv om det eneste jeg kan gjøre i forhold til min overvekt er å påvirke min hverdag i sunn retning med tanke på kosthold og mosjon, er det godt å få bekreftet igjen og igjen at det ikke er noe poeng i at jeg sammenligner meg med naboen og tenker på meg selv som mer mislykket enn han fordi jeg er tjukkere. Jeg kan aldri vite om naboen har vært flinkere å velge sunt enn meg, fordi jeg aldri kan få full innsikt i de faktorene som påvirker hvor lett eller vanskelig det er for naboen å velge, faktorer som arv og miljø.

Jaja, den nye forskningen nå går på at overvektige har et signifikant høyere nivå av aminosyren cystein i kroppen enn de som ikke er overvektige. Siden cysteinnivået i kroppen ikke går ned når overvekten går ned antar forskerne at overvekten ikke er årsaken til cysteinnivået, men at det kanskje er omvendt. Cysteinnivået, eller det som forårsaker det høyere cysteinnivået, øker sjansen for overvekt. Gjennomsnitelig veier de med høyt cysteinnivå 6-10 kilo mer enn de med lavere cysteinnivå. 6-10 kg er jo nesten uvesentlig i forhold til de 100 kiloene med overvekt jeg hadde på det meste (ca. 185 kg totalt), men det er ikke uvesentlig som trigger for en opplevelse av å være mislykket på vektfeltet – en opplevelse som kan føre til apati og en negativ spiral hvor manglende selvtillit fører til videre manglende mestring. 6-10 kg med overvekt var vel ikke så mye mer enn det jeg hadde når jeg ubevisst mer eller mindre gav opp å kontrollere vekten i en alder av 18-19 år. Jeg lyktes jo ikke med den vektkontrollen uansett….

Hvordan påvirker da slik forskning livet mitt i dag? (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

“The fellow who never makes a mistake takes his orders from one who does.”

Herbert V. Brocknow

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dette er tredje morgenstund i Orlando. Jeg er fortsatt døgnvill. Selv om det er ferie våkner jeg på tider av døgnet hvor arbeidsfolk kan finne på å sove. Hva gjør man med slikt? Vel, en mulighet er å prøve å utnytte denne tiden, når hverken fornøyelsesparker eller butikker er åpne og når solen ikke har stått skikkelig opp enda til å få lagt inn litt feiremosjon. Døgnvillhet er jo et problem, men kan kanskje også være en mulighet? Det er jo ingen andre i bassenget heller på denne tiden av døgnet, så selv om det ikke er stort går det an å svømme skapelige runder i det når man får svømt uforstyrret. Det ble 30 minutter med morgentrim i dag. Normalt er det ca. 1000 meter i et vanlig basseng mec 30minutter. Ble muligens litt mindre her, men så er jo ikke poenget med feriemosjon å sammenligne det med normalt mosjonsnivå i hverdagen hjemme. Poenget er, som beskrevet i gårsdagens innlegg, å finne et passende uttrykk for det at jeg ønsker å leve sunt også når jeg er på ferie.

I går ble det bare 20 minutter med morgensvømming, men det er jo betydelig bedre enn ingenting. (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Da har jeg og fruen landet i Florida, og plutselig er det tid til å gjøre andre ting enn de jeg har gjort hele dagene de siste par månedene. Det blir bra. Det er jo ikke den letteste plassen å være for å holde vekten, med fristelser rundt hvert hjørne, men det er en kjekk plasså være for det. Skal holde oppe prinsippet om tre treningsøktene i uken her også, og klare å ta noen sunne valg. Noen av dem finner sikkert veien her til bloggen også…

Det er kanskje ikke lett å ha en like sunn feriedag som hverdag. Det er likevel viktig å ta med seg bevisstheten om hvor viktig det er for meg å leve sunnt også i ferier. Det er andre omstendigeheter rundt livet mitt når jeg er på ferie i Florida enn når jeg går på jobb i Bergen. Samtidig er verdien om et rimelig sunnt liv den samme. Det som er viktig å la denne verdien av et sunnt liv få et uttrykk som passer i de annerledes omstendighetene. Sunne valg på ferie i Florida handler ikke om å gå på Elixia eller på baskettrening, eller for den saks skyld om å lage opp gryter med chili con carne og annen sunn fastfood til fryseren. Men det kan gi seg utslag i å svømme litt ekstra i bassenget, å gjøre noen sunne valg når jeg velger hva jeg skal spise på restaurant, og det kan handle om å ta seg en økt på en spinningsykkel hvis det blir to restaurantbesøk på en dag…

Utfordrigen med å prøve å la sunnheten få de samme uttrykkene på en ferie som i hverdagen hjemme er at det blir et for stort offer, og hvis jeg ikke får til det jeg prøver på kan jeg bli fristet til å gi blaffen i hele greien. (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tidligere i livet har jeg i perioder spist en del pizza av den typen du kjøper enten i fryse- eller kjøledisken fra norske matvareforretninger. Før jeg begynte med de siste års relativt vellykede vektnedgang var slik butikkpizza (f.eks. Grandiosa) som regel spist etter mønsteret 1 pizza per person. Dette var også stort sett normalen blant kompisene mine når vi var flere som spiste pizza sammen, selv om disse var normalvektioge, og det virket som en “normal” ting å gjøre. Etter sommeren 2006  har det blitt mindre pizza, noe som nok har vært en av årsakene til at kroppen min også har blitt betydelig mindre siden den gang. Jeg har prøvd å gjøre maten jeg spiser sunnere i stedet for å bytte ut maten jeg liker med nye typer sunn mat som jeg ikke har vært like begeistret for. Det har jeg stort stet lyktes med i de fleste tilfeller. Jeg har fått laget sunnere lasagne, taco, gryter, biffmiddager o.l. Men det er en rett jeg rett og slett ikke har lyktes skikkelig med å gjøre sunn, og det er pizza. Derfor har det blitt lite av den.

Men så har jo squashbaben dukket opp i livet mitt. Hun har jo ikke hatt samme problem med pizza som meg, og når vi skal ha en del fellesmåltider i uken er det jo greit hvis vi kan finne plass til litt Grandiosa innimellom for henens del også. Hva skal jeg gjøre da? Vel, foreløpig har jeg greid meg ganske greit med å bare spise meg litt mett på Grandiosa (eller annen frossenpizza), og redusere til å spise en halv i stedet for en hel. Det har vært en ny vane å tillegge seg, men det har funket. En halv grandiosa gir jo ikke samme metthetsfølelsen som en hel grandiosa, men jeg kompenserer med å ikke la det gå like lenge som før til neste måltid, og tar da et relativt kalorifattig men mettende måltid opp fra mitt lager av hjemmelaget fastfood i fryseren.

Men i går prøvde jeg en variant til. Jeg strakk strikken litt lenger i forhold til min oppfatning av hvor mye pizza jeg trenger å spise. Det var lørdagskveld, og jeg hadde kjøpt med hjem en tacopizza fra Rema 1000. Fruen måtte jo få pizza på lørdagskvelden, da hun hadde gitt noen forsiktige hint tidligere på dag om at det hadde vært godt denne dagen… (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det har vært stille herifra noen uker. Det betyr ikke at jeg har gitt opp bloggingen. En helsesituasjon i familien parallelt med at jeg holder på med en eksamensoppgave har gjort at bloggingen har kommet litt i bakgrunnen. Helsesituasjonen er på ingen måte farlig, men situasjon totalt sett krever så mye av min tid at det har endret litt på prioriteringene mine i hverdagen. Men jeg savner bloggingen, og skal prøve å få presset inn noen blogginnlegg innimellom likevel fremover. Regner med at situasjonen endrer seg tilbake mer til normalen i løpet av noen uker, og da er jeg nok tilbake til mine 3-4 innlegg i uken. Om ikke annet skal jo eksamensoppgaven leveres inn om et par uker…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Så en plakat på BT på nett i dag. I forbindelse med en marsj for homofile i Bergen i dag var det en dame som holdt opp en plakat med påskriften “BORN THIS WAY”, trolig for å markere at hun tenkte hun var født homofil, og at hun derfor ville at hennes hmofili skulle anerkjennes ut ifra den antagelse. Det var et av spørsmålene som ble viet betydelig oppmerksomhet av Harald Eia i hjernevaskprogrammene hans for et drøyt år siden. Der kranglet mer eller mindre homofile forskere om de var født slik eller blitt slik, og om spørsmålet i det hele tatt var noe poeng i å diskutere… Dette er ikke innlegg i den debatten, men bildet av damen med plakaten i dag trigget tanker hos meg i forhold til min overvekt. Jeg har vært overvektig stort sett siden fødselen. Jeg doblet min fødselsvekt på 8 uker, og har holdt meg, i varierende grad, i overkant av samfunnets normalstandard for vekt siden. Ble jeg født slik? Er jeg “BORN THIS WAY”? Eller kanskje “BORN THIS WEIGHT”?

Det finnes forskjellige teorier om hvorfor mennesker gjør det de gjør og blir som de blir. Jeg leste nylig litt i boken Aktør eller brikke av Roald Nygård som drøfter menneskets selvforståelse. (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

90 minutter på sykkelen foran en film med passe motivasjonsfaktor (”The Day After Tomorrow”), og en pulsklokke som viser 1500 avsvidde kalorier. Da kan det av og til være gøy å gå ut på kjøkkenet, hente ut en smørpakke fra kjøleskapet og skjære av et stykke som tilsvarer det kaloritallet jeg nettopp har trent bort fra kroppen. Så kan jeg kikke på det, være fornøyd av meg selv, og kanskje ta et bilde og legge ut på bloggen, slik som her

Stort sett gjør jeg det der bare som en mental øvelse og ser for meg hvor mye smør jeg har trent bort fra kroppen “for mitt indre øye”. Men av og til er det gøy å faktisk gjøre det fysisk. Da blir det litt lettere å se det for meg å se det for meg uten å skjære av den smørklatten helt fysisk neste gang også. Tenk at den sykkelturen har ført til at så mye smør (evemnteuelt fett) er borte fra kroppen min? Litt gøy å tenke på

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Et mye omtalt “triks i boken” for å spise mindre er å bytte ut tallerkenen man spiser fra med en mindre tallerken. Youtubeklippen nedenfor viser til et eksperiment som viste at folk tok ca. 25% mer mat på en større talerken enn på en mindre tallerken når de forsynte seg selv:

Usikkerheten rundt slike forsøk, uansett hvor overbevisende de kan vøre, er at de måler vår adferd i et engangstilfelle. Det er ikke sikkert at forskjellen mellom hvor mye vi forsyner oss på et lite og et stort fat er like stor når vi har byttet ut det store med det lille fatet i et år, som første gang vi gjøre byttet. Men jeg mistenker at disse gutta har et poeng likevel.

I USA er det satt i gang en kampanje som (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende