Jeg snakket litt med en som hadde gjort mange forsøk på vektnedgang – noen av dem vellykkede for en periode, men hun var nå i en situasjon hvor hun ikke var helt fornøyd med tingenes tilstand igjen. Hun spurte meg om hjelp, og mitt svar var: Det begynner med ærlighet. Det begynner med å gå på vekten og forholde seg til virkeligheten som den er.

Det fortsetter for mange med å begynne å skrive ned det man spiser i løpet av dagen. Jeg leser litt i en bok for tiden, Cognitive Behavioural Therapy of Obesity, av Cooper, Fairburn og Hawker (2004). Jeg leser den først og frest for å holde meg selv skjerpet og fokusert, og jeg er ikke helt overbegeistret over deres tilnærming, men jeg kan alltid plukke opp noe fra en slik bok. Uten å gå i detaljer henviser de til undersøkelser som viser at de som fører en kostholdslogg i sitt forsøk på å redusere vekten, statistisk sett oppnår betydelig større vektnedgang en de som ikke gjør det (s. 23).

Jeg tror vi aldri bør la oss styre blindt av statistikken. Vi er individer, og ikke tall i en statistikk. Det vil alltid variere hvor presist statistikken treffer oss. Men når statistikken er ganske overveldende kan det være en idé å la seg utfordre av den, og teste om resultatet av den fungerer for meg? (mer…)

Vurdert til: av 2 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg er inne i en serie med innlegg om teknikker og øvelser jeg gjorde for å sette meg mål for livet, noe som igjen medførte en mye mer grunnfestet motivasjon for vektnedgang. Du finner flere av disse innleggene ved å bla bakover i bloggen her. Tidligere ar jeg bl.a. skrevet om å sette seg mål for livet gjennom selvannalyse og gjennom dramatisering. I dag tenkte jeg å si litt om teknikken jeg kaller målsetting gjennom aktiv dagdrømming.

Denne øvelsen går ut på å drømme seg frem til et tidspunkt lenger frem i tid, og så beskrive det en ser rundt seg. En slik beskrivelse kan gjøres med ord, eller med tegning, maling o.l., alt ettersom hva en trives best med. Jeg trives best med ord, og har gjort øvelsen(e) på denne måten. Jeg gjorde øvelsen to ganger. Den ene tenkte jeg meg frem til tre forskjellige tidspunkt på kalenderen. Denne øvelsen så slik da slik ut: (mer…)

Vurdert til: av 6 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg liker mange treningsformer, og har  i grunnen tenkt at jeg skal holde på med trening lenge – gjerne resten av livet. Men etter hvert har det gått opp for meg at det egentlig ikke er et valg. Det er en fordel at jeg har lyst til å trene, men hvis jeg slutter, kommer jeg trolig til å gå opp i vekt igjen på en ubehagelig måte. Etter å ha prøvd meg på denne “stabiliseringsfasen” i halvannet år nå, etter en vektnedgang på 80-90 kg, er konklusjonene klar: Jeg må trene regelmessig, resten av livet.

Jeg er ikke lenger like systematisk med føring av kaloridagbok som jeg var i vektnedgangsfasen. Men jeg fører fortsatt ganske ofte, spesielt når jeg har behov for å gjøre noen justeringer etter en litt negativ utvikling en uke eller to. Jeg har tidligere fortalt at jeg har hatt utfordringer med appetittkontrollen helt siden fødselen, og hvordan det har ført til overspising. Jeg har nå tillagt meg nye vaner, spiser ganske kontrollert, og spiser generelt ganske sunn mat. Likevel merker jeg at hvis jeg ikke skal gå rundt sulten i betydelig grad, må jeg enten spise “unormalt sunt”, eller så må jeg spise opp til mitt anbefalte kalorinivå med det jeg vil kalle “normalt sunn” mat. Dager hvor jeg får i meg noe usunt (mer…)

Vurdert til: av 1 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

På søndag la jeg ut dette innlegget om en litt mindre usunn pizza. Konen er i pizzahumør for tiden, og jeg kjøpte derfor inn ingrediensene til pizza denne helgen også. Oppskriften ble fulgt, men med en justering. På forrige søndags innlegg fikk jeg nemlig en kommentar fra “Trivselsdamen” om at dersom jeg rev osten på den tettste siden av rivjernet, ville jeg trenge mye mindre ost enn hvis jeg rev den med den vanlige, grovere siden. Jeg tenkte jeg fikk prøve det ut.

Jammen funket et ikke gitt. Jeg kunne kanskje ikke halvere ostebruken, men i stedet for 100g lettost 125g fersk mozzarella, som jeg har brukt før, trenge jeg bare 70g lettost per pizza med denne metoden. Det dekket vel så bra som det pleier med grovere rivjern og mer ost. Takk for tipset “Trivselsdamen”. Kan komme til å følge det rådet igjen…

Vurdert til: av 2 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

“I truly believe that the difference between average people and achieving people is their perception of & response to failure.”

John Maxwell

(http://johnmaxwellonleadership.com/2010/01/28/on-success-and-stupidity-take-two/)

En av de største forskjellen på dette, i hvert fall hittil suksessrike prosjekt for vektnedgang i forhold til tidligere mislykkede prosjekter med samme mål, har vært måten jeg har taklet sprekk og nederlag på. Det (mer…)

Vurdert til: av 2 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg fortsetter her serien om hvilke prosesser jeg gikk gjennom for å finne ut av hva jeg ville med livet. En bieffekt av denne prosessen var en mer dyptgående motivasjon for vektnedgang, selv om det ikke var et mål for prosessen i utgangspunktet. Jeg har beskrevet denne prosessen mer i mitt forrige innlegg, om å sette seg mål for livet gjennom selvanalyse. Her er en mer dramatisk øvelse jeg gjorde, som var meget effektfull for meg:

Se for deg din egen begravelse. Se deg selv ligge i en åpen kiste og at alle viktige personer i ditt liv er tilstede. Mens de venter på at seremonien skal starte, begynner de å snakke om deg. Din familie, dine venner, dine kolleger, dine naboer, andre mennesker som har blitt berørt av ditt liv. Hva håper du at de vil si om deg. Hvordan vil de huske deg?

• Hva har ditt liv skapt?
• Hvem har komt til begravelsen din? Hvem har du betydd noe for?
• Hva vil du at barna dine skal si om deg i sine taler?
• Hva skal ektefellen tenke om samlivet med deg? (mer…)

Vurdert til: av 6 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har som tidligere sagt, jobbet med å gjøre maten jeg liker sunn, i stedet for å bytte ut maten jeg liker med nye matretter som skal være sunne, men som jeg egentlig ikke liker så godt. Derfor har jeg laget sunn lasagne og andre pastaretter, sunne pølsegryter o.l. Men det er en rett jeg ikke har klart å få til en kalrofattig nok variant av – en av mine absolute favoritter: pizza. Pizzaen kan selvsagt lages sunn, med grov bunn, sunt fyll og lite ost, men etter å ha prøve mange varianter har jeg enda ikke kommet frem til en versjon hvor jeg kan spise meg noenlunde mett under 600 kcal, som jeg liker å kunne gjøre. Det handler selvsagt om mengde. Dersom jeg spiser lite nok vil jo en pizza av sunne ingredienser være uprobleatisk, men jeg trenger som regel for mye av den for å bli mett til at den når opp til idealet. Kombinasjonen av melbasert bunn og ost blir for kaloririk, selv med grovt mel og lettost.

Derfor sier jeg ikke at denne pizzaen er sunn. Men den er mindre usunn enn mange andre pizzavarianter, og lett å lage nå mens Rema 1000 har kampanje på italiensk mat til under 100-lappen. Min kone blir mett av en porsjon (en kvart), mens jeg trenger to porsjoner (640 kcal). Oppskriften under er på to pizzaer (8 porsjoner), og koster rundt 150 kroner i ingredienser. Tror den skulle holde til en familie på både fem og seks, så lengeden ikke består av bare mannfolk…:

• 2 pizzabunner, Fresca (fra Rema 1000) (mer…)

Vurdert til: av 7 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

De fleste jeg har hørt forklare hva de vil med en slankekur beskriver det de mener er idealvekten sin. De vil ned mye. En god del får utfordringer i reisen mot disse målene, noe som kan lede til frustrasjon. Dersom man da i utgangspunktet ikke har et veldig godt selvbilde på vektområdet, kan motgang føre til at man gir opp. Dette var en utfordring for meg også. Motgangen og manglende progresjon på veien mot målet ble tatt som en bekreftelse på at jeg ikke var flink nok til dette her, og jeg gav opp. Det store fine målet der fremme forsvant liksom litt over i det urealistiske, og jeg gav opp, inntil videre… Denne prosessen ble ofte også fulgt opp av en uke eller to med et totalt apatisk forhold til kosthold, og gjerne også noen innslag av trøstespising. Dette tok knekken på i hvert fall en del av den suksessen jeg tross alt hadde før motgangen ble for stor, og vektkurven tok noen solide steg oppover igjen.

Når jeg leser terapeutisk litteratur om vektnedgang og snakker med helsearbeidere som jobber med tematikken profesjonelt, merker jeg meg at mange av disse vektlegger viktigheten av å settes seg realistiske mål. De argumenterer med at det er viktig at ikke nedturen blir for stor hvis jeg skulle bli overmanet av hverdagens utfordringer. I følge disse vil det kunne være lurt å sette seg et mål om å gå ned 10-20% av egen kroppsvekt, og så være fornøyd med det. Dette er realistisk og gjennomførbart, og vil gi en betydelig helseeffekt i forhold til å la være. For min del ville det ha medført at jeg hadde vært fornøyd med å gå ned fra 185 til ca. 150 kg. Jeg forstår hvor en slik argumentasjon kommer fra. For meg tror jeg likevel en slik tankegang hadde vært direkte ødeleggende, og jeg er glad jeg ikke leste disse bøkene og snakket med disse helsearbeiderne før jeg var trygg nok i meg selv til å holde på mitt store, hårete mål om å gå ned nærmere 100 kg.

Folk er forskjellige. Jeg tror det vil kunne være mange som vil ha nytte av fokus på målenes realisme. For meg var det dog viktig å ha fokus på idealet. Det som motiverer meg til endring er en visjon – et bilde om en ønsket fremtid. En visjon har en motivasjonskraft. (mer…)

Vurdert til: av 4 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kom ganske så trøtt hjem fra jobb i går. Det var mandag, og jeg hadde vært litt for lenge oppe på søndagen i forhold til når alarmklokken faktisk pleier å ringe på mandags morgener – en ikke helt uvant problemstilling. Jeg blir sikkert voksen en gang og lærer av mine ukentlige feil på det området…

Uansett – i går ettermiddag la jeg meg på sofaen etter å ha inntatt et måltid av hjemmelaget fastfood rett etter hjemkomsten, og kjente at der skulle jeg ikke ligge mange minuttene før jeg hadde sloknet. Jeg var rett og slett så trøtt at jeg ikke orket å gjøre noe som helst. Da slo det meg – Bergen, nå å du trene hvis du vil ha noe mer ut av dagen. Jeg vet jo av erfaring at jeg våkner til hvis jeg trener. Dørstokkmila mellom meg og en treningsøkt er jo ikke ubetydelig når jeg er så trøtt. Jeg angripes av et øyeblikk av emosjonell resonering – jeg føler at jeg er for trøtt til å trene, og trekker derfor konklusjonen at jeg er for trøtt til å trene… Men hver gang jeg hittil har trosset denne og satt i gang treningsøkten, så har jeg glemt hvor trøtt jeg er i løpet av det første kvarteret. Når det har skjedd hittil, er det jo ikke så usannsynlig at det vil gjenta seg neste gang jeg gjør det samme. Mine rasjonelle prosesser lander derfor på en annen konklusjon enn mine emosjonelle prosesser tilsier – fornuften sier noe annet enn følelsene, hvis jeg først slipper dem til. (mer…)

Vurdert til: av 14 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

“Mot er smittsomt. Når en modig mann går i front, forsterkes andres ryggrad”

Billy Graham

Eller som han faktisk sa det selv (engelsk versjon): (mer…)

Vurdert til: av 3 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kom litt på etterskudd på svaring av kommentarer her i desember. Det er fortsatt en del ubesvarte fra da, men nå er i hvert fall alle kommentarene som er lagt inn i år besvart. Savner du svar, kan du nå kikke og se om det har komt.

Vurdert til: av 1 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har satt i gang en serie som beskriver litt av den veien jeg gikk da jeg begynte å jobbet med å drømme om og sette meg mål for hva jeg ville ha ut av livet mitt, og hvordan dette etter hvert medførte en betydelig økning i motivasjon for vektnedgang. Jeg kjøpte meg som sagt en skinninnbundet skrivebok, kalte den “livsvisjonsboken” min, og satt meg ned noen minutter om gangen og besvarte spørsmål for meg selv og gjorde øvelser som pekte på hva jeg faktisk ønsker at skal  som kom ut av livet mitt. Boken står fortsatt i bokhyllen min, og jeg tar den frem med jevne mellomrom for å lese i den, men også for å skrive inn nye ideer, drømmer og tanker.

En av de første tingene jeg gjorde var å prøve å besvare noen selvransakende spørsmål, det kameraten min som jobbet med å undervise om dette teamet kalte “den selvanalyserende vei”.  Jeg endte bl.a. opp med å skrive litt om hvordan en innsamlingsaksjon jeg var med å arrangere som ung og politisk aktiv 16-åring faktisk påvirket meg. Hva var det med denne aksjonen som gjorde at den berørte meg så sterkt? Jeg visste jo før jeg begynte å besvare disse spørsmålene at noen episoder, perioder og mennsker hadde gjort større inntrykk på meg enn andre. Hvorfor det? Hva sier det om meg? Gjennom å reflektere over min fortid og mitt tankemønster fremkom det at det jo var noen ting som egentlig var viktige for meg, men som hadde “druknet litt” i hverdagns krav til suksess på jobb og på andre arenaer. Jeg var ikke fornøyd med at alle disse tankene og drømmene skulle få bli spist opp av hverdagens utfordring. Jeg ville ha dem med meg videre i livet.

Her er en liste over noen av spørsmålene jeg skrev ned svar på i “livsvisjonsboken” min: (mer…)

Vurdert til: av 9 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

En ergometersykkel. En pc på en krakk ved siden av sykkelen. Et par høretelefoner koblet til pc-en. To episoder med tv-serien Heroes i pc-ens dvd-spiller. En bergenser på sykkelen, og en pulsklokke på bergenseren. Den kombinasjonen gav en treningseffekt på ca 1100 kcal, samtidig med en passelig dose med god underholdning. God samvittighet for å se på tv og økt utholdenhet på treningen. Synergieffekt, er det ikke det slikt kalles?

Vurdert til: av 13 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det var litt vrient å komme i gang med trening igjen etter at kneskade i praksis hadde satt meg ut fra det meste av mine vanlige treningsformer gjennom nesten hele desember. Det var nærmest for en velsigelse å regne at det dalte ned store mengder snø som måtte ryddes, og at dette kunne brukes til trening i julen. Men nå er kneet litt bedre, og jeg har så smått begynt å komme inn i tralten igjen.

For en uke siden sa jeg til meg selv at det bare ikke holdt å vente lenger. Jeg kunne ikke gå ukesvis uten å trene, og hele parkeringsplassen til borettslaget var nå ryddet for snø. Noe måtte jeg gjøre selv om kneet ikke var medgjørlig. Den dagen gjorde jeg noe, ikke mye, men noe. Jeg tok enkelt og greit en serie med armhevinger for å komme i gang. Neste dag prøvde jeg meg på ergometersykkelen. Kneet klarte bare en halvtime første dag, men så lenge jeg holdt belastningen (tyngden/motstanden  i tråkket) lav  og heller kompenserte med høyere frekvens på tråkkingen, gikk det greit nok. Dagen hoetter ldt jeg på en times tid, og kneet protesterte bare littt. I alt ble det fire ergometersykkeløkter forran TV-en i stuen, 3500 kcal avsvidd og 5-6 episoder med spenningsserien “Heroes” sett. Jeg er tilbake i tralten igjen… (mer…)

Vurdert til: av 19 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stod på bussholdeplassen ved Xhibition i Bergen i forrige uke, og det var noen minutter til bussen skulle komme. Jeg hadde vært lenge på jobb, og kjente at sulten gnagde i magen. Så falt mine øyne på plakaten inne i Narvesenkiosken på kjøpesenteret: Wiener i brød, 19 kroner!

Jeg er glad i pølser. Jeg har spist mindre pølser etter at jeg begynte å lykkes med vektnedgang, men jeg er fortsatt like glad i det. I tillegg er jeg inn i en periode med høyt fokus på økonomi, da vi har bestemt oss for å spare et merkbart beløp i måneden til økt egenkapital til nytt hus om et års tid. Billig pølse blir derfor en solid fristelse. Det øker fristelsen at den selges på akkurat den Narvesensjappen, da jeg av erfaring vet at de har grove pølsebrød. Grove pølsebrød smaker best, etter min smak, og gir i tillegg litt bedre savittighet enn å kjøpe med lyst pølsebrød.

Fristelsen var faktisk ganske stor for å bruk minuttene før bussen kom til å gå inn på Narvesen og kjøpe pølsen. Men jeg lot være. Hva gjorde at jeg klarte det? (mer…)

Vurdert til: av 4 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende