Det var en underlig opplevelse. Har ikke hatt sting/hold på mange år, og her på ukens tennistrening dukket det plutselig opp. Interessant. Det pleier jo være negativt, men for meg ble det en positiv opplevelse. Den type intensitet som trengs for å få dette har jeg jo ikke fått kroppen min opp i på sikker 7-8 år.

Hm, nå må jeg begynne å tenke på at jeg ikke må spise så tett oppi tennistreningen også. Jaja, blir sikkert ikke opplevd positivt neste gang, men en neste gang skal det bli!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Mange av mine venner har barn, og det blir derfor ofte til at vi treffes hjemme hos en av disse og spiller et spill, ser en film eller bare prater. Det er jo trivelig så bare det, men det svir jo ikke akkurat kalorier. Når det da som regel akkompagneres av kvelds eller digg på bordet kan det jo gå riktig så gale. Nå har jeg for så vidt vært ganske flink de siste ukene, og i hvert fall i det alt vesentligste unngått kategorien ”digg” (les: chips, sjokolade, saltstenger, smågodt og lignende), men det har nok ikke vært kvelder som har ført vekten nedover allikevel.

Så prøvde jeg å legge en time biljard inn i vektklubb–dagboken, og guess what: over 400 kcal ble borte. Jeg utfordret noen kompiser til biljard, og de var med på dette. De syntes jo også det var kjekt å ta opp igjen biljardkøen etter mange år, og er med på å gjenta suksessen. Det betyr ikke at alle hjemme-hos-foreldre-som-ikke-får-barnevakt-kveldene er over, men når det er mulig så blir det biljard i stedet. Det er jo vel så sosialt som brettspil, og mye mer sosialt enn film, så jeg taper jo ikke noe på den fronten heller. Det er bare mye mer bevegelse, og følgelig færre kalorier til fordeling rundt livet…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg er ikke spesielt glad i fisk. Det har i utgangspunktet aldri falt meg inn å lage meg fisk til middag. Nå prøver jeg å endre på det, så en av mine ambisjoner dette året er å lære meg å lage fisk som jeg faktisk liker. Jeg overdriver det ikke, og gjør ikke vektprosjektet avhengig av å lykkes med dette, men jeg skal i hvert fall forsøke.

Forsøk nr. 1: Ovnsbakt steinbit i serranoskinke gikk nærmest på dunken. Da jeg uken etter bestilte steinbit på restaurant og ikke likte dette noe særlig heller har jeg konkludert med at steinbit ikke er min fisk.

Denne uken var det klart for forsøk nr. 2: Ovnsbakt torsk med bacon og ertestuing. Det ble jo et passe kaloriholdig måltid, med ca. 400 kcal (180g torsk, 150g ertestuing og 40g magert bacon), og smaken var i hvert fall et steg i riktig retning. Når det er sagt: det er fortsatt en lang vei å gå før det blir naturlig for meg å lage meg fisk til middag. Torsken gikk jo an, men jeg syntes jo ikke det var spesielt godt for det.

For å hjelpe på i prosjektet har jeg nå kjøpt meg en tjukk kokebok med bare sjømatsoppskrifter. Jeg får sette i gang og gjøre et forsøk eller to til, og inntil jeg lykkes med å finne meg noen oppskrifter jeg synes er ok, får jeg nøye meg med fiskekaker fra varmtdiskene i matbutikkene i hverdagen.      

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tradisjonelt har det å lage kvelds vært avslutningen på alt som kan minne om fysisk aktivitet i min hverdag. Når kveldsen er inntatt er det kun tv-titting, internettsurfing, kontorarbeid og/eller lesing som har gjenstått før sengetid. Da kveldsen også vanligvis har falt til det tidspunktet hvor jeg har hatt mest lyst på noe godt, har et relativt usunt måltid ofte lagt og lagret seg som fettreserver natten igjennom, og ingen ting har vært gjort for å ”sette i gang” forbrenningen igjen før sengetid.

Det jeg har lagt merke til i tidligere forsøk på vektnedgang er at kveldsturer etter siste måltid har vært en effektiv måte for meg å ”speede” opp prosessen på. Samtidig har jo dette økt pulsen, og gjort at det har gått lenger tid en vanlig før jeg får sove – som igjen har ført til økt sult neste dag.

Denne gangen har jeg endret litt på opplegget. Jeg har som hovedregel at jeg alltid skal ha en time med aktivitet etter dagens siste måltid. Det kan være en sen treningsøkt (f.eks. badminton med en kompis) eller en spasertur, men det kan like gjerne være husarbeid som rydding, oppvask, ommøblering eller lignende. Poenget er at buksebaken skal ha minst en time uten kontakt med andre tekstiler før jeg tar kvelden. Intensiteten er som regel lav, for da hemmer det i liten grad nattesøvnen, men aktivitet må det være. Når aktiviteten begynner å minne om trening prøver jeg å legge kveldsen litt tidligere enn ellers og heller spise litt ekstra, slik at det blir god tid til å roe ned etterpå før leggetid.

Eksperter sier at man bør spise etter en treningsøkt for å restituere kroppen mest mulig til økten neste dag. Noen sier også at en bør spise rett etter trening for å opprettholde forbrenningen. Jeg prøvde det en uke, og gikk da mye mindre ned enn ukene før og etter. Derfor er jeg noe skeptisk til dette, og velger for øyeblikket å avstå. Jeg tviler ikke på at de har rett angående restitueringen, men da får jeg bare holde ut litt ekstra melkesyresmerter neste dag, eller senke intensiteten og heller bruke litt lenger tid.

Forbrenningseffekten er jeg mer skeptisk til, da dette som sagt ikke helt stemmer med mitt noe begrensede ”eksperiment”. I tillegg var jeg jo ”smart” nok til å høre på rådet om å spise bananer, noe som jo trigger min sultfølelse noe helt enormt, og dermed øker ubehaget også. Min erfaring hittil sier i hvert fall at aktivitet etter siste matinntak gjør at kroppen forbrenner litt ekstra om natten, og når jeg først har blitt vant til det, så er det faktisk for min del ikke et veldig vanskelig prinsipp å holde. 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

På kveldens ledersamling i en organisasjon jeg er med i gjorde jeg en tabbe. I pausen var det satt frem kaffe, kjeks og frukt, og jeg tok en eplebit! Jeg vet jo at det ikke funker. Biten inneholder bare 8 kcal, men all slik frukt trigger en voldsom sultfølelse hos meg.

Jeg hadde spist en dobbel porsjon middag rett før jeg reiste til samlingen med nesten 300g karbonadedeig, like mye grønnsaker og en 20-30g lettost (totalt i underkant av 600 kalorier). Det skulle jo normalt holde meg mett til seint på kveld, men 20 minutter etter at eplebiten var gått ned skrek magen etter mer, og jeg mener skrek!

Til slutt tok jeg meg en liten porsjon cevapcici (ca. 80g karbonadedeig + krydder), og det gjorde det jo levelig, men fem om dagen funker absolutt ikke for meg hvis jeg samtidig skal ned i vekt.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Mandag og tid for veiing: vekten har tuslet nedover 1,5 kg til denne uken. Dette går jo jevnt og trutt med nedgang på 1,8, 1,4 og nå 1,5kg de siste tre ukene. Hadde jo håpet å bevege meg mot å klare 2kg i uken igjen som i starten, men dette må jeg jo tross alt være fornøyd med.

”De lærde” hevder jo at man ikke bør ned mer enn 1kg i uken for å klare å holde nedgangen, for at kroppen ellers skal greie å følge etter og sikkert mange andre grunner. For meg er det og en så stor forskjell i motivasjonseffekten av å se i retning av å komme ned på 2-sifret vekt i løpet av ett år i stedet for to, at det nesten føles som en forutsetning for å lykkes med å holde motivasjonen oppe. Derfor tar jeg med glede av mer enn 1 kg i uken når jeg kan. Platåer hvor man ikke går ned så mye over noen uker kommer jo for de fleste, så de kommer sikkert for meg også etter hvert, så jeg får ta med meg de positive opplevelsene når jeg kan.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dette var ikke bra. Her går jeg hele formiddagen og rydder i huset, kapper ved og monterer flatpakkede møbler – og så glemmer jeg å spise. Klokken halv seks er kaloriinntaket på knappe 600 kcal, og så setter sprengsulten inn. Dette vet jeg jo, det er liksom slik at tidlig på dag kan jeg lett glemme maten når jeg er aktiv, for så å få en skikkelig "payback-time" på kvelden. Jeg bør ha spist minst en 12-1300 kcal når klokken nærmer seg 18:00 for å unngå dette.   

Når uhellet først var ute, og jeg var på handletur når det skjedde, så måtte jeg jo prøve å løse det. For et halvår siden kunne jeg funnet på å kjøpe med meg enn Peppes-pizza (fort over 1500 kcal) hjem, men den slags har jeg jo sluttet med nå…

Spiste tre kjappe og små måltider i løpet av tre-og-en-halv time. To av dem var de sunneste alternativene jeg fant i varmtdiskene nå på slutten av dagen, og den tredje ble tilberedt når jeg kom hjem. Dermed landet jeg på rundt 1600-1700 kalorier. Ble i hvert fall bedre enn å spise en gigamiddag på kvelden, men sulten vil ikke slippe taket. Nå får jeg bare sloss imot, og heller bryte prinsippet om lørdagen som treingsfri og ta meg en kveldstur hvis det blir for ille og jeg må ta innpå noe mer føde.

Nei, dette må ikke få gjenta seg. Det alt vesentligste av maten bør for min del være fortært før kl. seks på kvelden hvis kveldssulten ikke skal bli for gale, og jeg må spise mye mer hvis jeg skal kvitte meg med den ekstreme sulten enn jeg måtte ha gjort i forkant for å unngå at den kom. 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Går det 11 bæreposer i en hånd når jeg har vært på butikken, så hvorfor ikke? Hvorfor bare bære en bruskasse av gangen når man kan bære to? Jeg er en mann. Menn vil ofte vise seg litt frem, både overfor andre og overfor seg selv. I tillegg er vi av og til litt rasjonelle, og tenker som så: Dersom jeg bærer mest mulig om gangen, må jeg ta færrest turer, og kommer meg fortest hjem til sofaen. Nå har det begynt å snu.

Når jeg skal ned i vekt har jeg funnet ut at dette rett og slett ikke er lurt. Jeg bruker jo mange flere kalorier i løpet av et år hvis jeg beveger mitt relativt omfangsrike legeme frem og tilbake til bilen en gang ekstra hver handletur. Hvis jeg så tar med meg det prinsippet til husarbeid, kjellerrydding, hagearbeid og lignende så kan det jo bli et kilo eller fem utav det etter hvert.

Derfor kjører jeg nå som oftest handlevognen med varene ut til bilen, selv om det kan se litt puslete ut. Dermed må jeg jo kjøre den tilbake igjen også (med mindre jeg er en slaur da, men det vil jeg jo ikke være), det svir mye mer kalorier å gå de ekstra meterne (i hvert fall hvis jeg ikke har parkert rett ved utgangsdøren) enn det koster meg å bære de posene, og så er det jo til og med litt mer avslappende…

Når jeg rydder hjemme samler jeg ikke lenger opp ting fra et område som skal til et annet og bærer det i en tur, men jeg spaserer og setter en ting på plass før jeg går tilbake til det andre rommet eller andre siden av stuen og henter en ny ting jeg kan sette på plass. Dermed går tempoet kanskje litt ned, roen senker seg litt når jeg rydder, det tar lenger tid, men kaloriene fordamper i noe større omfagn.

Dette virker kanskje som små og ubetydelige grep, men jeg er nå overbevist selv om at gjennomføringen av dette over tid vil føre til litt mindre stress og litt færre kilo. Jeg har nylig flyttet, og hatt mye pakking av kasser å gjøre. Jeg merket i denne tiden at det rolige pakkearbeidet, der jeg alltid lot kassen stå på samme sted i rommet og bar tingene til kassen i stedet for å bære kassen til tingene, svei av like mye kroppsfett som svømmeøkter på 1500-2000 meter.  Dermed gir jeg dette prinsippet krediten for opptil flere av de drøyt 20 kiloene som er forsvunnet de siste 8 ukene.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Denne helgen stod jeg overfor et traumatisk valg. Jeg hadde avtalt en badmintonøkt med en kompis på søndag kveld, men når tiden nærmet seg oppdaget jeg til min skrekk at Brannkampen skulle vises som hovedkamp på TV2, og følgelig gikk senere enn jeg hadde beregnet.

Jeg hadde jo ikke kjøpt billetter til Stadion, men måtte plutselig velge om jeg ville se på Brannkamp, eller forbrenne kalorier. Dette var ikke lett, og det ble ikke lettere da jeg hadde valgt badminton og stod på banen og spilte mens jeg hørte følelsesutbruddene fra de som var ferdig å spille og som hadde satt seg i Racketsenterets lobby og så på kampen sammen.

Andre har sikkert andre felter de får interessekonflikter mellom fysisk fostring og andre interesser og prioriteringer. Jeg elsker Brann. Jeg lengter etter å stå på Stadion og gråte gledestårer over vårt første seriegull på over 40 år, men jeg må bare velge helsen nå. Hver eneste dag har jeg muligheten til å velge bort treningen, eller kutte ned på mengden av den. Hver gang jeg tar et rett valg, blir det litt lettere å velge rett neste gang også. Dette valget var så hardt at det må kunne sies å være karakterbyggende.  Kan jeg droppe en brannkamp (og hvilken brannkamp, med 5-3 seier over favorittlaget til naboen) så må det være mulig å droppe ganske mye annet også!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Sist uke hadde jeg den traumatiske opplevelsen av å se dust ut foran fire damer der jeg begynte på tenniskurs og oppdaget at alle på gruppen min gikk i skjørt – og alle hadde gått på kurs en stund allerede. De fikk det til, og jeg gjorde det ikke. Denne uken gikk det atskillig bedre. Jeg fikk jo til de tingene som jeg øvde på forrige uke, og jeg var neste på nivå med damene allerede. Tennistreneren sa til og med at jeg så ut til å ha talent. Tenk om jeg hadde oppdaget det da jeg var 10 og fikk nok av mislykkede fotballopplevelser (der jeg absolutt ikke hadde talent). Da endte jeg jo opp med å kuttet ut sport i det hele tatt for noen år…

Jaja, det nytter ikke å gråte over spilt melk, så jeg får brette opp ermene, vrenge lommeboken, kjøpe meg racket og sette i gang og i hvert fall prøve å utvikle spillet til et slikt nivå at jeg kan ta en kamp med en kompis i ny og ne. Tennis er jo en treningsform der man bruker store deler av kroppen, og følgelig svir av mye mer kalorier enn treningsformer der man bare bruker beina eller armene. Sosialt er det jo også. Det virker å være en sport som kan følge en nærmest livet ut. Det er ganske mange eldre herrer og godt voksne damer som spiller på de andre tennisbanene i hallen når jeg er der og trener, så det er tydeligvis noe man kan holde på med lenge.

Litt dust må jeg nesten regne med å se ut som fortsatt, men denne ukens positive opplevelse vil jo kunne minne meg på at ”dustefasen” trolig vil gå over en dag så lenge jeg ikke gir opp og fortsetter å trene.     

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

VG hadde for en tid siden en artikkel om et forskningsstudie som konkluderte med at mangel på søvn kunne påvirke appetitten og følgelig legge forholdene til rette for overvekt: http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=123371. I den aktuelle VG-artikkelen påstår de at søvnmangel faktisk påvirker hormonene som regulerer appetitten og kroppsfettet slik at en får sterkere sultfølelse. Dette satte tankene i gang hos meg. Jeg merker jo at hvis jeg sover lite en natt blir jeg mer sulten dagen etter. Jeg har tidligere trodd at grunnen dette er at kroppen har forbrent mer kalorier i løpet av natten når jeg har vært våken, og at jeg altså har et større ”manko” enn normalt når jeg starter dagen derpå. Men hvis disse forskerne har rett kan det jo være verre enn som så.

Jeg har i grunnen hatt innsovningsproblemer siden 10-11-årsalderen. De siste årene har det blitt betydelig verre, da kroppen min har reagert på en stressfull arbeidssituasjon med bl.a. ikke å roe ned pulsen skikkelig om natten. Dermed har innsovningsproblemene forsterket seg, i tillegg til at jeg har opplevd mye urolig søvn (våknet flere ganger i løpet av natten) og til tider våknet for tidlig om morgenen uten å få sove igjen. I denne perioden har kampen mot overvekten vært spesielt hard. Dette henger nok sammen med andre ting også, men det er interessant å se at de kan være en mulig sammenheng her. Jeg får nok prioritere det å få nok søvn høyt. Det funker jo fint når jeg er sykemeldt, men vet ikke om jeg kan ha ubegrenset med fleksitid i jobben om morningen når den tiden er over…

Har lest mange ekspertråd om hvordan en kan angripe søvnproblemer, men har ikke hatt noe særlig suksess med å følge dem. Fast døgnrytme, en pause mellom siste treningsøkt og leggetid og koffeinfri etter kl. 1800 hjelper nok litt på, men innsovningsproblemene blir normalt ikke borte selv om jeg klarer å holde de prinsippene. Og etter å ha jobbet med rusmisbrukere i en del år skyr jeg sovemedisin som pesten. Nei, dette må jeg finne mer ut av.

I sommer hørte en lege holde et foredrag hvor han bl.a. om undersøkelser som viser at norske ungdommer i dag i motsetning til tidligere generasjoner i gjennomsnitt sover i hvert fall en time for lite i døgnet. Kan det være noen sammenheng mellom dette og økt overvekt blant unge i samfunnet?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Da var det mandag og offisiell veiing igjen. Ukens nedgang var 1,4 kg. Men det som gleder mest er månedens nedgang i midjemål (måler dette kun en gang i måneden offisielt på vektklubb): 11cm.

Tror nok en del av vektnedgangen skyldes gårsdagens badmintonøkt mellom 22 og 23 på kvelden, samt påfølgende bevisst lite veskeinntak (kun det mest nødvendige). Der ble det en oppveiing av den langsiktige betydningen av mye vanninntak mot den kortsiktige motivasjonseffekten av faktisk nedgang fra uke til uke. Neste uke vil vise om det er mest veske eller ikke, men midjemålet er nok høyst reelt. Det er litt ok, for første måneden gikk det bare ned med 1 cm, selv om vekten raste mer da enn i det siste. Kanskje det tyder på å jeg også opparbeider meg en del muskulatur med svømmingen her?

Går nå inn i 3 bukser som har måttet ligge nederst i skapet et års tid, og dressbuksen som jeg tidligere i sommer måtte tyne meg inn i satt faktisk romslig på meg i barnevelsignelsen i går (barnevelsignelse er det alternative fødsels-/spedbarnsritualet som de som tilhører en kirke med et dåpssyn som ikke medfører barnedåp benytter i Norge – og i dette tilfelle var det en sådann festlighet i min familie med påfølgende familiebesøk).

Lurer litt på hva det betyr at vektnedgangen minsker litt og litt fra uke til uke her. Håper ikke den kurven fortsetter for langt. Da må jeg kanskje prøve ut noen nye grep for å få den opp igjen.  Men så lenge jeg går nedover med over en kilo i uken får jeg vel være meget fornøyd.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kom over en artikkel i den britiske avisen Daily Mail som hevdet følgende etter en forskingsundersøkelse som sammenlignet mennesker som bor i forskjellige deler av britiske byer:

• Dersom du bor i et område med et "grønt miljø" er det 3 ganger så stor sjanse for at du er fysisk aktiv og 40% mindre sjanse for at du blir overvektig enn normalen.
• Dersom du bor i et område med mye graffiti, hundeavfall og søppel i gatene går differansen i motsatt retning. Sjansen for at du er fysisk aktiv synker med 50%, og sjansen for overvekt øker med tilsvarende 50%.

Kanskje jeg bør ha det i tankene neste gang jeg kjøper hus, at jeg bør bo nært et grøntareal? Nå bor jeg jo nesten idyllisk til ved Nordåsvannet i Bergen, så jeg kan nok ikke klage på omstendighetene, men ikke dumt å ha i tankene ved neste huskjøp også.

Det med at graffiti og søppel øker forskjellen kan vel tyde på at det faktisk ikke bare er tilgjengeligheten på parkenes turstier (og undersøkelsen sa ingen ting om parker, men et ”grønnere miljø”) som spiller inn, men rett og slett det psykisk aspektet av å bo i et fysisk miljø som er trivelig og ordentlig. Min erfaring er i hvert fall at dager jeg har en lavere sinnsstemning enn normalt er det lett å droppe fysisk aktivitet og å gi mer blaffen i hva jeg spiser – selv om mitt største problem ikke har vært klassisk trøstespising.

Interessant anekdote i hvert fall. Kanskje i hvilken grad leiligheten er ryddet og vasket også spiler inn? Artikkelen er å finne på: http://www.dailymail.co.uk/pages/live/articles/health/dietfitness.html?in_article_id=359764&in_page_id=1798 .    

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I går var jeg invitert i middagsbesøk, og fikk servert en tallerken med en særdeles velsmakende bakt potet med store mengder tacokjøtt, mais, smør og rømme. Det smakte jo veldig godt, men hva skal jeg gjøre med noe sånt i forhold til at jeg vil ned i vekt?

I følge mine beregninger inneholdt middagen rundt 800 kcal, og de fleste av disse var nok av det usunne slaget (mettet fett og relativt raske karbohydrater). Det beste hadde jo vært å bare spise halve eller to tredjedeler av porsjonen og la resten ligge igjen, men så god impulskontroll hadde jeg ikke i går. Når jeg ikke greier å unngå slike situasjoner, føler jeg at jeg må kompensere i etterkant. Lykkes jeg med slike kompenseringsrutiner blir det jo mulig å ha litt bedre samvittighet etter utskeielser også. Mine kompenseringsstrategier i slike situasjoner kan i hovedsak deles inn i to grupper:

1. Å sloss litt ekstra med sulten, og spise mindre senere på kvelden. I går droppet jeg kveldsen, og drakk sikkert 2 liter vann ekstra i løpet av kvelden for å gjøre det litt mer levelig (og det funket jo i en viss grad). Siste måltid ble dermed avsluttet 17:30, noe som egentlig er litt for tidlig, men det gikk nå på et vis. Jeg liker egentlig ikke dette alternativet, da det er ubehaglig å sloss mot sulten, og jeg i tillegg ikke egentlig er sikker på om det er langsiktig lurt i forhold til opprettholdelse av forbrenningen.

2. Å trene eller gjennomføre en aktivitet i etterkant av måltidet som kan svi av en del av de ekstra kaloriene. I går kom invitasjonen litt brått på, og p.g.a. tidligere planer måtte jeg reise direkte derifra til filmkveld hos en kompis. Det var jo trivelig, men veldig stillesittende. Jeg fikk lagt inn halvannen time med lett husarbeid når jeg kom hjem, og tenker at det fikk være kompensasjonen i går. I morgen skal jeg i et tilsvarende besøk, men det er planlagt litt på forhånd, så der har jeg fått gjort en avtale med noen kompiser om å spille badminton sent på kvelden (etter besøket). En skikkelig badmintonøkt svir jo for mitt vedkommende ca. 1000kcal, så da kan jeg spise med god samvittighet tidligere på dagen.

Det er jo kjipt å sloss ekstra med sulten, så for meg passer nok treningsalternativet generelt sett best. Og hvis jeg greier å gjøre som i morgen, å ha avtalt en ekstra men lystbetont treningsøkt med kamerater på forhånd, så kan man jo det bli både behagelig og gøy. Det er jo ikke dumt. Håper det virker…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Forrige uke kuttet jeg ut Cola light, og jammen gikk kaloriinntaket ned med 2-300 kcal for dagen uten at jeg har tenkt noe igjennom det. Kan det være en sammenheng?

Jeg har lenge tenkt på å kutte ut Cola lighten. Den har fungert som min morgen-speed, da kaffe av en eller annen grunn ikke har hatt en særlig vekkende effekt på meg. Cola lighten har derimot fungert som skikkelig oppvåkningsmedisin før morgenmøtene på jobben, og jeg har brukt det til å våkne siden morgenforelesingstidene da jeg gikk på universitetet på 90-tallet.  Jeg har aldri levd i noen illusjon om at Cola light er verken sunt eller ufarlig, men tross alt et bedre alternativ enn vanlig Cola. Da jeg synes at den har hjulpet meg på jobben, og jeg samtidig har merket betydelige hodepine-abstinenser de gangene jeg har gått et par dager uten, har det liksom aldri vært aktuelt å kutte den ut.

Jeg har hørt mye om at Cola light og andre lettprodukter med kunstige søtningsstoffer skal forårsake sultfølelse, da de skal lure kroppen til å tro at den får sukker og dermed sette i gang fordøyelsessystemet. Når dette systemet da merker at det ikke får karbohydratbomber allikevel, skal det sende signaler til vårt hode om at her må det føde til. Jeg har aldri merket noe spesiell sultfølelse etter å ha drukket cola light, og har derfor ikke tenkt så mye over det rådet. Nå har jeg en periode sykemeldt, og kunne derfor forrige uke ta sjansen på både hodepine og trøtte morgener og tenkte at nå gir jeg colaen på båten. Jeg trappet ned til ½l cola light om dagen i uken før, og i helgen var jeg nede i ca 3 dl cola light per dag. Fikk litt hodepine når jeg kuttet den helt ut, men ikke verre enn at noen ibux og paracet fikset saken.

Dette var godt for økonomien og fremtidig kreftrisiko tenkte jeg, og det stemmer sikkert, i hvert fall det der med økonomien. Men som sagt så merker jeg nå når jeg ser tilbake på forrige uke og starten på denne uken at jeg har spist ca. 300 kcal mindre hver dag, uten å ha innført noe særlig sultregime utover det jeg hele tiden har hatt de sist 7 ukene.  

Så langt jeg ser det er det i hvert fall to forklaringsmuligheter for dette. Enten har det begynt å stemme det som mange sier, nemlig at kroppen ikke blir like sulten etter hvert som man er mer nøye med kosten over tid – at magesekken krymper (eller noe slikt). Eller så stemmer kanskje det ekspertene sier om at cola light og andre lettprodukter med sukkererstatning faktisk kan påvirke min sultfølelse. Jeg heller for øyeblikket mest til det siste, da det er en litt vel stor tilfeldighet at den krymping-av-magesekken-greien skulle vente i 7 uker, for så å slå til akkurat den dagen jeg kuttet helt ut cola lighten…Eller kanskje det er en kombinasjon?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende