Ok, på tide med et nytt forsøk på å lage fisk som jeg liker. Har prøvd dette mer enn tre ganger, men dette er det tredje seriøse forsøk på å finne en rett jeg kan tilberede regelmessig i hverdagen. Ingen forsøk har lyktes hittil, verken de to foregående seriøse, eller de mer tilfeldige kjappe (bestilling av fisk på restaurant og lignende). Denne gangen gjorde jeg det enkelt. Jeg gikk til Fordlandhyllen på Safari, og fant meg en fiskerett fra Fjordland. Jeg plukket: Varmrøkt pepperlaks med dillstuede poteter og gulrøtter. Det hørtes jo lovende ut.

Jeg kom hjem og varmet retten etter anvisningene. Det var jo på ingen måte vanskelig, selv om det sto 10 minutters oppvarming utenpå esken, og tre minutter på papirlappen som hang på laksepakken inne esken. Jeg gikk for ti. Det smakte jo i grunnen bra.

Problemet kom da jeg snudde pakken og leste kaloritabellen jeg fant der. Porsjonen inneholdt jo nærmere 700 kalorier jo! Dermed fikk jeg en ny bekreftelse på mine fordommer om fisk: Fisk må tilberedes på en usunn måte eller serveres med usunt tilbehør for å smake godt. Kokt torsk er godt hvis det druknes i baconfett og kålrabistappe eller med poteter badet i smørfett. Varmrøykt pepperlaks smaker fint det, så lenge det serveres med tilbehør som bringer en normalt mettende middagsporsjon opp i 700 kcal.

Prisen på over 60 kroner pakken og kaloriinnholdet gjør nok at dette ikke blir gjentatt regelmessig. Retten er kun et alternativ på dager hvor jeg vet at jeg har mye trening (og fort svir av 1500-2000 kcal på dette). Nei, jeg får lete videre. Og selv om mange Fjordlandretter har et greit kalorinivå, må jeg huske å sjekke dette i butikken neste gang jeg prøver noe nytt derifra.

Vurdert til: av 16 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har fått mange råd om å feire med jevne mellomrom når jeg lykkes med å gå ned i vekt. Et problem med dette er at jeg som singel ikke alltid har så mye rom for å bruke mye penger på dette. For halvannen måned siden startet jeg derfor konseptet "motivasjonsgrisen". Tanken var i utgangspunktet å legge på litt vekslepenger i ny og ne, for så å ta disse ut med tanke på feiring ved 150, 120, 100 og 85 kg.

I forrige uke ble jeg klar over at det var en del andre som hadde samme ideen, da noen startet en "sparebøsseklubb" inne på vektklubb. Det var mange som meldte seg på dette initiativet straks, og jeg tenkte at jeg kan jo prøve å være med der. Klubber er jo bra….

Jeg har derfor tilpasset min opprinnelige plan litt til denne, og legger nå på en 50-lapp for hver kilo jeg går ned, i tillegg til at jeg fortsatt legger på handleturoverlevende mynter i ny og ne. Noen i klubben legger på en 100-lapp eller en 200-lapp per kilo, men jeg tror 50-lappen holder for meg. Jeg tenker nå også å "hoppe over" uttaket på 150 kg, men vet ikke om jeg venter helt til 120 med første feiring. Vi får se.

I dag ble det en 200-lapp i grisen. Med en nedgang på 2,9 kg skulle det vel blitt 145 kroner, men jeg hadde bare en 200-lapp i kontanter, så da fikk det bli den.

Vurdert til: av 14 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dette går jo i riktig retning. 2,9 kg fører meg til et totelt vekttap på 29,1 kg på 15 uker, og det er jo til å leve med. Lurer på hvor lenge jeg kan fortsette i et slikt tempo? Det underlige er at jeg synes å ha noen uker med mye nedgang etter hver gang jeg har hatt en uke med litt oppgang.

I sommer var jeg på kurs en uke og gikk opp 1,7 kg. Da gikk jeg ned nesten 3 kg i gjennomsnitt de tre påfølgende ukene, før jeg igjen måtte sloss med nebb og klør for å komme meg ned en drøy kilo i uken i noen uker. Og nå har jeg altså hatt en USA-tur hvor jeg har lagt på meg ca. en kg i løpet av en uke. Forrige uke gikk jeg ned 2,6 kg, og denne uken gikk jeg ned 2,9 kg.

Jeg bør nok ikke spekulere i dette, og legge inn "sprekkuker" med jevne mellomrom, men jeg er ikke så redd for julen som jeg var før…  

Vurdert til: av 11 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vi fortsetter i "serien" med oppskrifter på hjemmelaget fastfood jeg benytter meg av for å praktiske legge til rette for litt kalorifattig mat i hverdagen også når jeg er sliten eller initiativløs på kjøkkenet. I dag blir det den varianten jeg bruker mest, Karbonadedeigsgryte:

·        1kg karbonadedeig

·        400g løk – hakket/skivet

·        1 kg (frosne) grønnsaker – her bruker jeg ofte wokblandingen fra Norek, men denne kan være litt vrien å få tak i (Har kun funnet den på ICA Maxi og Asko Storcash), og da kan en for eksempel bruke Franske grønnsaker fra Findus

·        200g Ekstra lett gulost

·        2 ss tomatpuré

·        2 ss Idun ketchup (uten tilsatt sukker)

·        Krydder: Jeg variere med forskjellige typer da dette er en gryte jeg spiser ganske ofte. Jeg varierer for eksempel med:

o       Tacokrydder (da dropper jeg gjerne tomatpureen)

o       Grillkrydder i kombinasjon med litt urter (for eksempel pizzakrydder)

o       Salt og pepper + pestomix som jeg kjøper på det lokale gårdsutsalget på Bønes

o       Erstatter tomatpureen med et par bokser cajun-krydrede stuede tomater fra S&W – krydrer litt ekstra da jeg liker mye smak, gjerne med grillkrydder eller en cajun kryddermix som man kan få på ”velassorterte” matforretninger. Denne fungerer for øvrig også godt som krydderalternativ i oppskriften på ”pølsedigg” som jeg la ut i går.

o       Tilsetter også gjerne litt sweet-chili-saus eller lignende for variasjon.

Alt havner i gryten i følgende rekkefølge: Løk – karbonadedeig – wokblanding – krydder – tomatpuré – ketchup – ost (som jeg som regel blander rett etter at jeg tar gryten av platen, for å være sikker på den ikke svir seg).

Denne gryten pleier jeg å porsjonere i 300g-porsjoner. Den gir 300 kcal per porsjon hvis en steker med 2 ss olivenolje. Steker man uten olje kutter man ned 29 kcal i hver porsjon. Tacokrydder har nokså mye kalorier, så man må legge til ca. 30 kcal per porsjon hvis man bruker dette. Bruker man ost med 16% fett i stedet for 10% (ekstra lett) legger man til 14 kcal. Dropper man osten i det hele tatt sparer man 67 usunne kalorier (forutsatt at man deler gryten i like mange porsjoner), men jeg synes den både smaker og metter bedre med osten i. Men man kan altså da lage 270g-porsjoner stekt uten olje og ikke tilsatt ost eller tacokrydder med skarve 200 kalorier.  

Jeg prøver å alltid ha minst to forskjellig krydrede varianter av denne i frysen. Det har gjort mitt prosjekt med å komme ned i vekt betydelig enklere. Jeg lager som regel to slike gryter om gangen, eller en av denne og enten Pølsedigg eller en annen ”fastfood”-variant.

Vurdert til: av 8 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kan man spise pølser og fortsatt gå ned i vekt? Tja, egentlig kan man vel det. Man bør bare ikke legge inn Statoil-stopp med pølsemenyer. Jeg har nok spist en ca. 3 kg pølser på de siste 15 ukene, og jeg har gått ned 26,2 kg. Jeg har blitt bedt om å legge inn litt oppskrifter på mine egenkomponerte "fastfood"-løsninger. Det tenker jeg å prøve å få gjort i løpet av de neste par ukene, og jeg kan jo begynne med den sikkert mest usunne av dem, men trolig også den beste. Min faktisk-ikke-så-usunne-pølsegryte.

Først: Hvorfor pølser? Jeg er glad i pølser. Ikke hvilken som helst pølser, men gode pølser. Jeg må finne balansen mellom mat som en del av min livsnytelse og en sunn livsstil. For øyeblikket innebærer den balansen litt pølser i ny og ne.

Hva gjør jeg så for å spise pølser med god samvittighet? Vel, først er jeg kresen på hvilke pølser jeg kjøper. Vi snakker ikke om Gilde middagspølse. Jeg går til en slakter som lager egne pølser. Disse pølsene har som regel en del mindre fett enn vanlige pølser, og en har mulighet til å kjøpe pølser med mye smak, noe som reduserer hvor mye pølser en trenger. I Bergen kjøper jeg på Solheim kjøtt eller Bønes gårdsmat. De i kassen har ikke kunnet si meg nøyaktig næringsinnhold, men har fortalt at prinsippet for fettinnhold er at de har eksperimentert seg frem til hvor mye fett pølsene må inneholde for ikke å bli tørre, og at resten er rent kjøtt og krydder. Dermed koster jo pølsene rundt 100 kr. per kilo, men for meg er det verdt det i oppskriften som følger.  

Pølsedigg:

• 2 stk store løk (ca. 400g) – skåret i skiver
• 700g pølse- skåret i tynne skiver (ca. 3mm)
• 500g/1 pose Fransk grønnsaksblanding (Findus)
• 500g fersk sjampinjong – skåret i skiver
• 2 bx hermetisk tomat m/basilikum og oregano
• 3ss ketchup (bruker Iduns uten tilsatt sukker) 
• Krydder: Salt + pepper + paprikakrydder + Italiensk krydder (Black boy)
• 200g ekstra lett gulost (Synnøve Finden) eller Sans (5%) hvitost.

Alt dette stekes i litt olje. Ingrediensene går i pannen i følgende rekkefølge: løk – sjampinjong – salt og pepper – pølser – franske grønnsaker – ketchup – resten av krydderet – hermetiske tomater. Lar dette "koke ned", d.v.s. lar det koke i pannen til mesteparten av væsken er fordampet. Tar det så av platen og rører inn osten mens det er varmt.

Etter at dette har fått kjølt seg ned fordeler jeg 200g-porsjoner i plastbeholdere som tåler å gå direkte fra frys til micro. Disse fryser ned, og varmer hver porsjon på halv effekt i micro i 4 1/2 minutt. Lar det stå et par minutter i microen for varmeutjevning før jeg tar det ut og spiser det.

Dette er min "snakcks". Det er den mest usunne av mine fastfood-oppskrifter, men kjøper man godt krydrede pølser blir det utrolig smakfullt og godt. Jeg synes det blir godt å også kombinere to typer pølser, f.eks. andouillepølser (kreolske) og pepperpølser eller Bøneskorv. En 200g-porsjon inneholder ca. 220 kcal (muilgens mindre – har lagt inn løkpølser i kcal-kalkulatoren på Vektklubb, da jeg ikke har nøyaktig næringsinformasjon om pølsene jeg bruker). Jeg tar aldri to porsjoner av dette samme dag, men nyter det der jeg tidligere hadde kjøpt meg en chipspose eller stekt meg en ferdigpizza på kveldstid.

Denne retten kan lages samtidig som min langt sunnere karbonadedeigsgryte, som er den neste fast-food-oppskriften jeg legger inn i bloggen her. Der skal jeg også fortelle om hvordan man kan unngå å måtte kutte opp løken, sjampingongene o.l. selv. Retten kan forøvrig varieres med å tilsette andre grønnsaker, velge forskjellige pølsevarianter eller endre krydderkombinasjonen.  

Vurdert til: av 16 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I dag har en del ICA-butikker dagtilbud på alle produkter fra Synnøve Finden. Dermed kan jeg for første gang sien jeg begynte på denne fasen av vektreduksjonsprosjektet kjøpe lettost på tilbud. Det ble ca 5 kg ekstra lett gulost (10% fett). Noen vil sikkert si at man ikke bør spise ost i det hele tatt når en skal ned i vekt. Jeg har for min del prøvd et kosthold med nesten ingen ost, og jeg har prøvd et kosthold med daglige doser på 20-40g ekstra lett hvitost/gulost. Min erfaring er at min appetitt blir mye mindre med ost enn uten ost, og derfor spiser jeg det med god samvittighet. Jeg synes jo ikke at den ekstra lette osten smaker noe særlig på en brødskive (noe jeg forøvrig nesten aldri spiser), så den blir mest brukt i matlaging, men der gjør den seg utrolig godt. Den gjør det en god del letter for meg å holde et lavt kaloriinntak over tid.

Å gå ned i vekt handler ikke bare om å få i seg få kalorier, men å også tilpasse et sunnest mulig kosthold til sin egen psyke og hverdag. For meg medfører det bl.a. regelmessig inntak av (ekstra lett) ost.  Et problem med den er at jo sunnere ost – jo dyrere ost. Denne koster normalt rundt 100 kroner kiloen. Tenk om de kunne sette denne typen produkter på tilbud lit oftere?

Vurdert til: av 14 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hadde min første normale svømmeøkt på rundt tre uker i dag. Kroppen hadde absolutt ikke lyst i forkant. Jeg utsatte turen nesten to timer lenger enn jeg har pleid å gjøre, men til slutt stakk viljen av med det lengste strået, og legemet satt seg i bevegelse mot svømmehallen. Det var ikke lett å komme i gang igjen eter tre uker med kun to korte økter. Ikke det at kroppen var så veldig fysisk sliten, men det var tungt å motivere seg for meter etter meter, og jeg var flere ganger under økten sterkt fristet av tanken på å korte ned distansen fra 1500 til 1100 eller 900 meter. Dette har ikke vært et stort problem når jeg jevnlig har svømt 3-4, og av og til 5 ganger i uken normalt. Utrolig at bare en tre ukers pause skal bryte den gode tankegangen hodet mitt var blitt vant til, selv om jeg i stor grad har erstatte svømmeøktene med annen trening.

Hvorfor har jeg hatt en tre ukers pause? Først var det høstferie med basseng fullt av barnefamilier (og følgelig nesten umulig å svømme noe som ligner lengder i jevnt tempo, spesielt for en som må svømme en del på rygg). Når denne sluttet reiste jeg til USA, og kom tilbake igjen med influensa. Hadde en 1000-meter i USA, og en 1100-meter første dagen med influensa, da jeg trodde det bare var jet-lagen som gjorde at jeg følte meg dårlig…

Får ikke svømt i morgen, men må få tatt meg en tur på fredag igjen. Kjipt å måtte sloss for å bygge opp igjen den gode vanen i tankemønsteret mitt rundt dette etter en så kort pause, men det må jo bare gjøres. Jeg har enda ikke funnet en treningsform som gir bedre uttelling på kaloriforbrenning i forhold til intensitet enn svømming. I tillegg bygger jo også svømming muskulatur ganske bra, så jeg kan utsette oppstarten med vekttrening noen måneder til. På dagens 1500m svei jeg av tett oppunder 1000 kcal, og det kom jo godt med siden jeg gikk rett derifra til bursdagsbesøk for min nevø…

Nei, jeg kan ikke tillate meg å ta en så lang pause fra den regelmessige svømmingen igjen, selv om jeg har hatt gode grunner for pausen. Må finne på noe lurt neste gang.

Vurdert til: av 11 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Denne uken har Coop Mega tilbud på karbonadedeig. Dette er jo vakkert. Normalt må jeg beregne 120 kr per kilo for denne herligheten. Det blir jo dyrt i lengden. Når jeg kommer over tilbud som dette, er det bare å shoppe i vei. Det ble 9 kg denne gangen. På det sparte jeg altså 180kroner. Dyrt nok å skulle gå ned i vekt som det er, så alle slike tilbud er en god ting.

Hvis noen forresten lurer på hva karbonadedeig er for noe, så er det som kjøttdeig, bare med mye mindre fett (kun 5% fett). Mye kjøttdeigmat har tradisjonelt vært å finne på mitt bord. Med karbonadedeig i stedet for kjøttdeig kan jeg i hvert fall fortsatt spise varianter av mange av de matrettene jeg har likt i mange år, og fortsatt gå ned i vekt. Det er jo fint.

Det skal sies at det fettet som er å finne i karbonadedeig er av den usunne sorten, men dog, når det ikke er så mye av det, og jeg trener såpass mye som jeg gjør med lavintensitets fettforbrennende øvelser tror jeg at jeg tåler det.

Problemet med karbonadedeig, og de fleste andre produkter jeg har funnet at fungerer godt for meg i forhold til vektreduksjon, er at de er svindyre. Som jeg har sagt i et tidligere blogginnlegg her, så har matbudsjettet mitt blitt doblet samtidig som kaloriinntaket mitt er blitt mer enn halvert. Legen min skylder på idiotisk avgiftspolitikk (det var befriende å høre en lege si det). Tror politikerne og matleverandørene kunne gjort en god gjerning for folkehelse hvis de fikk prisen på karbonadedeig ned på under 90 kroner fast. 

Vurdert til: av 13 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg er redd for å bli sulten i en setting der jeg ikke har kontroll på om jeg skal spise eller ikke selv. Dette er jo helt ulogisk. Jeg har jo nok av energilager å tære på. Det verste som kan skje er jo ubehag, og det tar jo ikke livet av meg. Men selv om dette er ulogisk, har det vært et stort problem for meg i enkelte sammenhenger.

Jeg har gjerne spist meg mett på flyplassen føre en flyreise, i tilfelle jeg får for lite mat på flyet. Jeg har spist ekstra før jeg har gått i et styremøte, i tilfelle det blir langt. På reiser med andre har jeg lagt inn en ekstra tur innom en kafé når vi har vært litt for oss selv, i tilfelle jeg blir sulten før den andre. På konferanser har jeg kjøpt med meg "niste", enten til å ha i kofferten eller på hotellrommet, i tilfelle det blir litt lenge mellom hvert måltid. Denne "nisten" har sjelden vært av det sunne slaget. Chipsposer fungerer jo utmerket som slik niste for eksempel… 

Eksemplene er mange, og jeg har kommet til at jeg er nødt til å bryte dette på ett eller annet vis.  Av og til har jo disse forhåndsreglene mot sultfølelse vært forsøkt tatt på en sunn måte, men det hjelper ikke så mye å spise sunn mat i tillegg til all den usunne. Man må jo spise sunn mat i stedet for de usunne alternativene. Problemet er bare at det ikke alltid er lett å bestemme seg for å slutte å bekymre seg eller frykte for (hos meg har bekymringen vært såpass stor at det er legitimt å bruke et ord som frykt, selv om det nok ikke har vært i nærheten av angst).

Det sies at den lengste avstanden i verden er avstanden mellom hodet (beviste tanker) og hjertet (underbevisste tanker, følelser, fordommer og lignende), og at 90% av det vi gjør styres fra hjertet. Vi kan ikke lett diktere hva vi skal føle, men følelsene styrer ofte hva vi faktisk gjør. Men når følelsene er så ulogiske som dette her, så må jeg jo prøve å gjøre noe med det. Man må jo nesten indoktrinere seg selv med nye prinsipper for å få noe effekt utav det, og det er ikke gjort i en håndvending.

Jeg har lyktes noenlunde i denne perioden. Jeg har ofte spist før situasjoner jeg har visst at jeg ikke vil ha kontroll over bespisningen i, men jeg har greid å spise sunnere alternativer i forkant, og å heller unngå en del av de tingene en får servert av andre. Jeg er også blitt mer frimodig på å ytre mine ønsker vedrørende restaurantvalg o.l., enten jeg er på byen eller på reise med en kompis. Jeg er en relasjonsorientert type som normalt er mer opptatt av hvem jeg skal gjøre noe med enn hva jeg skal gjøre. For meg har det derfor ikke vært vanlig å fronte mine egne handlingsønsker tilknyttet sosiale aktiviteter hvis andre har klare ønsker. Men nå har jeg bestemt meg: A man has got to do what a man has got to do.

Lurer på hva den frykten i utgangspunktet kommer av forresten? Har prøvd å gjøre både psykoanalyse og kognitiv terapi på meg selv for å finne ut av dette. Den interne kognitive terapien har nok hjulet noe i forhold til hva jeg faktisk gjør i disse situasjonene nå, men den underliggende årsaken har jeg ikke fått helt kontroll på hva kan være. 

Vurdert til: av 12 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Denne uken viste vekten ned 2,6 kg siden forrige uke. Det er helt klart en god følelse. Min kropp er ofte mer medgjørlig i forhold til vektnedgang kort tid etter en oppgang enn ellers. Jeg vet ikke om det har med kalorisjokk å gjøre eller hva det er (at kroppen plutselig får mer kalorier enn den trenger, og dermed forbrenner alt den kan). Influensaperioder pleier jo ikke å medføre stort vekttap hos meg, men denne gangen har det i hvert fall gjort det.  Det hadde vært topp om jeg fikk litt av denne effekten med meg inn i denne uken også, slik at jeg får et oppløftende resultat også neste mandag.

Vurdert til: av 12 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Som jeg har sagt i tidligere innlegg her er jeg avhengig av å ha tilgjengelig "fast-food". Ofte orker jeg ikke å lage mat når jeg kommer hjem etter trening, jobb eller studier, og da ender jeg opp med å spise noe lettvint. Da brød funker svært dårlig for meg, og pølse på statoil på vei hjem eller frossen-pizza ikke akkurat er sunne alternativ, har jeg måttet finne en annen måte å løse dette på.

Min løsning har blitt å lage min egen fastfood. Jeg setter av noen kvelder i måneden til matlaging, og disse kveldene lager jeg gjerne 15-20 porsjoner av min egen fastfood, som jeg så kan fryse ned. Når jeg trenger fastfood er det vare å ta en porsjon ut av frysen og varme denne i micro eller ovn.

Moussaka er det siste tilskuddet til mitt reportuar av slike fast-food-retter. Jeg lager porsjoner på ca. 350g, og en slik porsjon inneholder 313 kcal. Grønnsaksinnholdet er nok over 50%. Ellers bruker jeg hvit saus fra Toro (som er magrere en den jeg lager selv), ekstra lett hvitost (10% fett) og karbonadedeig. Jeg bruker selvsagt aubergine (som er originalen), ikke den norske potet-varianten. Det funker utmerket.    

Vurdert til: av 12 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Har visst fått influensa. I hvert fall tidlige faser av den, med hodepine, forkjølelse, vond hals og feber. Det er surt. Vet mange går ned i vekt når de er syke. For meg har det ikke alltid vært sånn. Klassisk trøstespising har normalt ikke vært mitt problem, men akkurat når jeg er syk har jeg en tendens til å ønske meg lettvinte løsninger av god mat, som pastagryter, hjemmelaget pizza o.l.. Som mann synes jeg selvfølgelig synd på meg seg selv når jeg er syk, og da vil jeg ha god mat. Influensaen er rett og slett en tid full av fristelser, og lite motstandskraft. Hadde jeg da enda vært skikkelig kvalm så jeg ikke hadde appetitt, men det har jeg da altså ikke. 

Tirsdag kveld begynte uhumskhetene, og den kvelden kom den eneste egentlige sprekken under influensabygen, da 800g pasta med kjøttdeig kjøpt på den lokale Safaributikken gikk ned på høykant. Heldigvis hadde jeg ikke spist mye den dagen, så sluttresultatet i kalorikalkulatoren ble ikke full krise, men allikevel ikke bra. Har kjøpt et par pastaporsjoner til de siste par dagene, men de har vært på størrelse 200-300g hver, så det er mer til å leve med.

Overdoser med c-vitamin og solhatt er inntatt, og det er forhåpentligvis på vei over. Gleder meg til å kunne trene igjen.

Vurdert til: av 12 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Nå er det begynt en ny jente på tenniskurset mitt. Dermed er det meg og fem jenter/kvinner. Synes nesten det begynner å bli litt for mye av det gode. Jaja, det fører jo kanskje til litt ekstra underbevisst motivasjon. Innsatsen blir i hvert fall ikke mindre. Når jeg ser på hvem som leier baner og spiller privat i tennishallen er det nesten bare godt voksne mannfolk, men på kurs er det nesten bare damer. Hva kan det skyldes?

Suverent å kjøpe tennisutstyr i USA forresten. Prisen på forskjellig utstyr varierte fra 20-35% av prisen på tilsvarende utstyr i Norge, i tillegg til at jeg fikk oppdatert treningstøyavdelingen i garderobeskapet. Nå ser jeg jo nesten anstendig ut på trening…i hvert fall frem til vi faktisk begynner å spille.

Vurdert til: av 11 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er i grunnen lenge siden jeg har vært på kino nå, men denne uken var det tid for å legge inn en tur da jeg ble invitert med av et par venner. Så kom selvfølgelig spørsmålet opp i mitt sinn: skal jeg kjøpe meg noe digg? Smågodt er ikke normalt min største fristelse, jeg er mer potetgulltypen, men akkurat på kino pleier jeg å ha med meg noe smågodt i tillegg til bacongull eller popcorn og en flaske Farris. Men det går jo ikke nå. Jeg kan jo spise to middager ekstra for den kalorimengden det ville inneholde! 

Mine venner ville se "Fritt Vilt" på fjortisforestillingen (18:30). Jeg var jo for så vidt mest med for selskapets skyld, så det var greit for meg, men filmvalget forsterket i utgangspunktet behovet for digg. Jeg er relativt fordomsfull når det gjelder forventninger til å bli underholdt av både norske filmer og skrekkfilmer. Norsk skrekkfilm i et rom fullt av fjortiser med påslåtte mobiltelefoner, hyl og småprating skapte derfor en forventning om i beste fall en middels underholdningsverdi. Jo mindre en film engasjerer meg – jo mer behov for digg underveis.

I tillegg er det jo sånn at hvis man er en gjeng på kino så vil jo gjerne de medbrakte diggposer sirkulere i hele gjengen med tilbud om å gjøre innhugg. Altså må en ikke bare greie å la være å kjøpe med seg digg inn, men en må greie å si nei til de tilbud som kommer fra kompiser og venninner underveis også!

Denne gangen greide jeg det. Null digg! Jeg må jo klare den slags – i hvert fall i denne perioden hvor jeg skal prøve å gå ned en kilo eller mer i snitt i uken. Og det viste seg at filmen jo overgikk mine middelmådige forventinger noe, selv om skrekkfilmsjangeren neppe noen gang vil bli min favoritt. Det lover i grunnen bra med tanke på fremtidige kinobesøk, selv om jo biljard eller lignende nok er mer kaloriforbrennende sosiale aktiviteter.  

Vurdert til: av 10 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vektnedgang kontra livsnytelse på feriereise kan være en vanskelig balansegang. Når feriene er korte tror jeg det kan være lurt å vekte livsnytelsen litt mer enn på lengre ferier. Det tatt i betraktning, vil jeg likevel prøve å se på hva jeg kan gjøre bedre i neste ferie enn jeg gjorde sist.

1. Smugling: Med nye sikkerhetsregler på fly er det mer begrenset hva en kan ta med seg ombord, men maten en får på flyturer er ofte så usunn at den for personer med mitt vektproblem må kunne klassifiseres som livsfarlig. Medsmugling av sunn, om enn ulovlig, niste er derfor etisk forsvarlig.

2. Tre runder golf: Dersom dette planlegges, og jeg kan øve nok på golfslag i Norge til at jeg blir lettere å ha med på en golfbane, vil nok tre runder golf være noe som er mulig å få lagt inn på en 10-dagers tur. Hvis disse rundene går over 18 hull vil det medføre totalt tre mil tilbakelagt gangdistanse. Golf er jo også en klassisk ferieaktivitet. Det arrangeres jo egne golfferier. Det er faktisk en ganske avslappende måte å svi opptil mange kalorier på.

3. Medbrakt tennispartner: Å reise sammen med noen kan jo være kjekt. Når jeg reiser til venner i USA er det ikke nødvendig, men kan dog være en fordel likevel. Da kan vi gå og spille tennis mens de Amerikanske vertene er på jobb på dagtid. Sannsynligheten for at dette skjer er større hvis problemstillingen diskuteres med reisepartner i forkant slik at jeg har en forhåndsavtale om dette.

4. Å lage middag til vertskapet: Når en bor privat, hos gjestfrie mennesker, får en ofte maten servert. Da må en selvsagt være høflig og spise av det en får. I slike situasjoner er det i grunnen kun mengden en kan bestemme selv, og det er ofte det vanskeligste å kontrollere hvis en er sulten (i hvert fall for meg). Kanskje jeg neste gang kan tilby mine verter at jeg kan lage middag til dem en gang eller to? Da kan jeg tilberede noen skikkelig sunne greier og vi kan alle spise oss mette med god samvittighet.

5. Litt mer selvtyning: Jeg følte at jeg tynte meg selv ganske mye i forhold til å la være å spise ting jeg hadde veeeldig lyst på. Jeg vet ikke hvor mye mer jeg kan tyne meg, men kanskje litt til? Kanskje jeg skal bestille litt mer fisk og kylling på restaurant, og ikke bevilge meg de to rundene med mozarellasticks som forrett som jeg synes er så fantastisk?

Dersom jeg klarer tre av de fem ovennevnte punktene kan jeg kanskje greie meg uten det ekstra kiloet som denne USA-turen gav meg? Noen av dem er jo strengt tatt ikke store offer. Hm, vi får se hva jeg får til.  

Vurdert til: av 10 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende