På Vektklubb er det en side som viser meg hvordan kaloriregnestykket (antall kalorier spist minus antall kalorier trent bort) har utviklet seg over de siste ukene. For min del er det relativt jevnt. Jeg har normalt et matinntak på rundt 2000 kcal. Noen dager trener jeg bort mye av det, mens andre dager trener jeg ikke i det hele tatt.  Det hender jo også at jeg får dager med over 2000 kcal inntak, men disse dagene greier jeg som regel å trene meg inn under 2000-kcal-grensen igjen. Men når jeg gikk inn på denne siden i dag kom julaften opp, og jeg syntes så tydelig at den viste meg fingeren!

Jeg har da følgende å melde tilbake: Kjære julaften, vel og merke medførte du ca. 5000 kcal (minus de 650 jeg mosjonerte bort), men du kan bare vise meg fingeren så mye du vil, for det er stort sett det eneste du kan gjøre! Du er alt trent bort igjen!

Jeg har nå sørget for at et julebesøk er flyttet til meg (i morgen). I går hoppet jeg over et besøk jeg egentlig skulle i. Fredagens besøk var jo beregnet å være hos meg uansett, og da er det bare ett igjen, og den dagen skal jeg greie å få trent av meg en 12-1300 kcal i forkant. Kanskje jeg kan komme ut av romjulen noen gram ned likevel? 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tre av julens syv julebesøk er nå unnagjort, fire gjenstår. Jeg lurer på om jeg må kutte ut et, for jeg kommer meg jo ikke under 1000 kcal matinntak per besøk nesten uansett hva jeg gjør. Får se hva jeg gjør i morgen. Julaftenens nesten 5000 kcal må jo bearbeides på ett eller annet vis, og da kan jeg jo ikke fylle opp med nye kalorier til grensen hver eneste dag.

Lille julaften og i dag (1. juledag) fikk jeg i hvert fall tatt lange spaserturer (11 km hver dag). Med sine respektive 1200 kcal (per tur) hjelper jo dette på, men jeg vet ikke om jeg får det lagt inn hver dag.  Har planlagt tennis i morgen med en venninne, og badminton på onsdag med en kompis. Det hjelper jo også på, da begge de aktivitetene gjerne tar seg av rundt 700 kcal, men i møte med julebesøkenes fristelser blir det faktisk litt i minste laget.  

Jeg merker at det er lett å få litt sånn pandoras-boks-følelse av fristelser når jeg først åpner døren på gløtt til chips, sjokolade og marsipan. Jeg tillot meg å spise litt på lille julaften og fritt på kvelden julaften. I dag har jeg hatt skikkelig "søtsug" og lyst på sjokolade og marsipan for første gang på veldig lenge, og jeg må virkelig bestemme meg for å ikke gi etter for den fristelsen. Det er alltid en unnskyldning for å gi etter, og jeg merker at mine mentale forsvarsmurer mot dette har fått noen skikkelige svekkelser i løpet av de siste to dagene, og jeg må være virkelig tøff med meg selv for ikke å gi etter.

Nei, julen er en fest, og det er fint. Samtidig så bekrefter den min følelse av at unntak fra "programmet" ikke bør gjøres for ofte. For meg kreves det veldig mye mental konsentrasjon for å "ta meg inn igjen" når jeg først har skeiet litt ut. Og jo lenger utskeielsen varer, jo vanskeligere blir det. Det har skjedd flere ganger tidligere at desember måned har tatt knekken på veldig gode rutiner for vektreduksjon som jeg har opparbeidet meg i løpet av høstsesongen. Det kan jeg ikke tillate at skjer nå. Jeg må nok være obs så godt som jeg kan resten av romjulen, og kanskje droppe et av de julebesøkene…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Da er julaften her, og siden jeg ikke har lyst til å veie meg i morgen tidlig, forskyver jeg også denne uken veiingen en dag frem, til i dag. Vekten viste 143,7 kg. Det er ned en kilo fra sist uke, og ned 41,3 kg siden 10. juli. Det er jo en grei måte å starte "de offisielle julen" på, så får vi se om jeg greier å komme ut på andre siden omtrent på samme vekt.

God jul alle sammen! 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vil med dette ønske alle her inne en riktig så god jul.

Jeg kommer nok til å komme med et innlegg eller tre i løpet av julen også, men som de som eventuelt følger relativt regelmessig med på denne bloggen nok har fått med seg, så er hyppigheten av innlegg litt lavere i disse ukene enn den pleier å være.

Mitt mål for julen er å ha det fint, og å få trent best mulig mellom etegildene. Dersom alt går som jeg håper, kommer jeg ut på andre siden av nyttår med omtrent samme vekt som jeg har på morgenen 24. desember. Vil det lykkes? Den som følger med vil se…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hvor stor del av mitt kosthold bør bestå av karbohydrater? Hvor mye fett og proteiner bør jeg spise? Forskjellige eksperter vil gi forskjellige svar. De fleste vil være enig med at vi trenger litt av alt, men idealfordelingen vil de være rivende uenig om.

Jeg er oppvokst med ideen om at karbohydrater og proteiner er ok, mens fett er den store, stygge ulven. Så ble det etter hvert nyansert med at det var i grunnen ikke alt fett som var galt, og noen karbohydrater var kanskje ikke så bra likevel, men dette var stort sett de som er å finne i raffinert sukker, og eventuelt i hvitt brød og boller. Jeg hørte på disse, men jeg greide aldri å gå ned mer enn fem kilo på ett forsøk, (og gikk som regel disse kjapt opp igjen). 

 Så kom Atkins, og sa at jeg kunne spise hva jeg ville så lenge jeg ikke spiste mer enn noen få gram karbohydrater om dagen. Jeg hørte på ham, og gikk ned nesten 30 kg i vekt. Så gikk jeg disse opp igjen også.

Så kom Lindberg og modererte Atkins noe, og sa at jeg kunne spise litt mer karbohydrater, så lenge de var saktevirkende (hadde lav glykemisk indeks: f.eks. meget grovt brød), men burde passe meg så jeg ikke spiste for mye fett. Jeg hørte på ham, og eksperimenterte over flere "slankeforsøk" som resulterte i nedgang fra 5 til 20 kilo per forsøk. Men jeg gikk alltid opp igjen etterpå, og 5 år etter at jeg først prøvde Atkins veide jeg så fem kilo mer enn jeg veide da jeg begynte å lytte til andre enn de tradisjonelle rådene. Jojoturene i mellomtiden hadde vært mange.

Nå har jeg kommet frem til at jeg ikke tror på det noen av dem sier uten videre. Det viktigste for meg er at jeg tar inn færre kalorier enn jeg forbrenner, og så må jeg finne den sammensetningen av proteiner, karbohydrater og fett som gjør at jeg blir mett nok til å klare å gjennomføre dette. Dette må være forenelig med min hverdag, slik at det faktisk er realistisk for meg å gjennomføre et slikt kosthold over tid.

Jeg merker at jeg ikke kan spise så mye karbohydrater før jeg blir veldig sulten. Dette gjelder nesten uansett hvor mye jeg har spist eller i forkant. Det eneste som synes å "oppveie" dette er hvis jeg også inntar mye fett. Potetgull, som er stinne av både karbohydrater og fett, metter f.eks. ganske godt. Problemet med denne kombinasjonen er jo at den pleier å medføre uhyggelige mengder kalorier, så det er ikke aktuelt for meg nå. Proteiner og fett synes generelt å gi meg en god metthetsfølelse, men jeg trenger en del av begge deler for å få fullklaff.

Etter fem år med eksperimentering er jeg kommet frem til en ideell kalorisammensetning på ca. 50% proteiner, 25-30% fett og 20-25% karbohydrater. Virkeligheten medfører ofte et noe høyere fettinntak, men øker jeg karbohydratmengden noe særlig utover 20-25% (litt avhengig av det totale antall kalorier jeg inntar en dag) skriker magen som en stukket gris etter mat, uansett hvor grove kornproduktene er. Sukker, hvitt brød og harde frukter og grønnsaker (som epler og gulrøtter) tåler jeg praktisk talt ingen ting utav.

Jeg tåler å gå litt sulten innimellom, så jeg spiser karbohydrater som settes på bordet foran meg når jeg er på besøk hos noen, og jeg bestiller gjerne mat med poteter på restaurant dersom det ikke er gode alternativ (salat for å gjøre meg mett meg blir en vits).  Men når jeg stort sett spiser hjemme og har kontrollen på maten selv, så ligger jeg normalt ikke så langt unna mitt ideal. 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Nå kom jeg akkurat inn døren fra en hyttetur, og jeg føler jeg må stille meg spørsmålet: Tåler jeg en hyttetur? Fra min fortid som ansatt i rusomsorgssektoren vet jeg at mange rusmisbrukere har steder, musikk, personer og andre ting som setter i gang tankevirksomheten deres i retning av rusmidler igjen, og som kan vekke til live "suget". Dette kalles gjerne for "cues", og er som regel knyttet til plasser de har ruset seg, musikk de har hørt på mens de ruset seg, personer de har ruset seg sammen med og andre ting som de bevisst eller underbevisst assosierer med rus. Er hytten et slik "cue" for meg i forhold til usunn mat?

Forrige gang jeg var på hytten kom chips-suget så det holdt, og det samme gjentok seg denne gangen. Før juli 2006 kan jeg i grunnen ikke huske en eneste gang jeg har vært på hytten uten chips og dip. Kanskje underbevisstheten min trigges av plassen? Det er vrient når det suget regjerer i kroppen utover kvelden, og når nabobygget er en "Brustabu" med åpent til kl 22:00 hver eneste kveld blir det ikke lettere.  

Jeg greide å skippe chipsen denne gangen også, men det kostet. Jeg laget meg to store smoothies og ostesmørbrød (med lettost, grovbrød og pepperskinke) for å greie å motstå fristelsen. Dette ble jo til sammen nesten like mye kalorier som i en chipspose, men jeg følte likevel det var bedre enn å gi etter for chipssuget. Har man først tillatt seg å gi etter en gang er det liksom litt lettere å gi etter en gang til senere. I tillegg gikk jeg en tur sent på kvelden som nok svei av det meste av "kompensasjonsspisingen" min, så i sum overlevde jeg nok turen, men det var litt kjiipt likevel.

Jeg må nok tenke nøye igjennom hvordan jeg skal forberede meg neste gang jeg skal på hytten, og kanskje også om jeg skal på hytten i det hele tatt. Hvis hytteturer virkelig gjør det vanskeligere for meg så bør jeg kanskje vente med dette til jeg er kommet lenger ned i vekt og ikke har som mål å gå ned en drøy kilo i uken? Jeg trenger jo ikke oppsøke fristelsene heller.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Da har jeg passert 40 kg ned på 23 uker. Jeg skulle jo egentlig veie meg i morgen, men reiser på hytten i natt og har ikke vekten min med, så jeg tok veiingen i dag morges i stedet. Vekten viste en nedgang på 1,4 kg siden forrige uke, og jeg bikket med det under 145 kg (til 144,7). Dermed har jeg gått ned 40,3 kg siden jeg startet med dette prosjektet 10. juli.

For et par uker siden bladde jeg bakover på samtaleforumet på Vektklubb.no i den tråden som er for oss som startet der 10. juli. Da så jeg at jeg ved innmelding jaggu hadde vært frimodig og sagt at jeg siktet på 40 kg ned før jul. I begynnelsen av perioden hadde jeg altså tenkt å prøve å gå ned i det tempoet. Jeg hadde helt glemt det, og har i et par måneder bært på en stille drøm om å komme meg under 150 kg til jul. Men nå viser det seg at selv om jeg hadde glemt mitt opprinnelige mål, så har jeg nådd det likevel.  Festlige greier.

Lurer på om jeg skal være "tøff i trynet" og si at jeg skal ned 40 til påske også…? Nei, tror ikke det. Det er egentlig ikke ved å sette meg den typen målsetninger at jeg motiverer meg for å yte litt ekstra, så det er ikke vits i. Men det er i alle fall kjekt å tenke på at 80 halvkilospakker med smør er lagt av mitt legeme de siste 23 ukene.  90 til nå så er jeg på tosifret, og i følge legen i det alt vesentlige utenfor helsefare på grunn av overvekt. Den dagen kommer den også.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I mitt forrige innlegg snakket jeg om hvordan jeg brukte Vektklubbdagboken. På slutten av dagen legger jeg inn hva jeg har spist den dagen, og (forhåpentligvis) lærer av det som kommer opp til neste dag. Dagboken regner nemlig ut hvor mange kalorier jeg ha forbrukt, og hvis det tallet er forhøyt må jeg sende meg selv ut på straffeeksersis.

Vel, ikke før har jeg skrevet det, så skjer det. (ergo dette innleggets overskrift. Syntes ikke at det norsk: ”snakker om solen” passet, så jeg gikk til den Amerikanske varianten som i mitt tilfelle føles mer treffende…). I går hadde jeg venner over til en litt tidlig middag, og med indrefilet, kylling, scampi, rattatouille, broccoligrateng og spanske poteter på bordet gikk det stort sett ganske bra. D.v.s., det var en ting til på bordet…bacondadler. Tror ikke jeg kan servere det så ofte, for de 8 jeg inntok inneholdt til sammen over 500 kcal, Det er i grunnen omtrent like mye som resten av middagen min den dagen inneholdt, og da spiste jeg meg godt mett!

På kvelden var jeg en tur oppom min bror for å skjemme bort min nevø og niese. Han hadde invitert noen andre over den kvelden også, og satt frem hjemmelaget pizza, potetgull, smågodt og karamellpudding på bordet. Jeg ble fryktelig fristet, og greide å styre meg overfor alt utenom pizzaen. Det ble fire stykker, og VK-dagboken sa at det var nesten 1000 kcal.

På kveldens oppsummering kom jeg altså frem til at jeg i løpet av dagen hadde spist rundt 3000 kcal. Det er jo noe i overkant, så da var det bare å ta på seg støvlene (trengte dem i Bergen i går kveld) og ta turen ut langs veien på straffeeksersis.

Fordelen med at jeg nå har trent en stund er at den fysiske formen/kondisjonen er stigende. For 4 måneder siden var jeg fornøyd hvis jeg tilbakela 2-3 km på en kveldstur, selv om jeg av og til strakk meg til 5. Etter hvert som jeg nå har trent har både "minimumsgrensen" og distansen jeg går når jeg greier å strekke meg litt ekstra steget i takt med formen. I Går gikk jeg 10,5 km. De tre turene før det var også over en mil. Dermed begynner gåturene mine å komme opp i en ganske bra forbrenningseffekt. I følge pulsmåleren ligger en slik tur på 1200-1300 kcal, og det hjelper jo på.

Dermed kom kaloriregnestykket under 2000 kcal i går også, og det var jo fint. Jeg syntes at det var nesten litt komisk at det skulle skje dagen etter at jeg hadde skrevet om denne typen ting i

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I en eller annen film jeg så var det en dame som satt i en restaurant og skulle spise lunsj. Hun så på menyen, snakket med mannen hun skulle spise lunsj med, og tok så frem en kalkulator og en notisbok. Her regnet hun ut kaloriinnholdet i alternativene hun så for seg som aktuelle fra menyen, og sukket og klaget over at de inneholdt for mange kalorier. Denne scenen har jeg aldri glemt. Den har brent seg inn som skrekkeksempelet på hva jeg aldri noen sinne skal bli. Jeg har tenkt: Et sted går grensen for hva det er verd å gjennomgå for å gå ned i vekt, og det stedet er en eller annen plass før det stedet hun damen der var kommet til. Det der må være noe for damer, men ikke for denne karen! Derfor har det aldri vært aktuelt for meg å telle kalorier, i hvert fall inntil jeg begynte på Vektklubb.

Jeg talte i en periode karbohydrater (da jeg var på Atkins), og hadde i grunnen periodevis stor suksess med det. En annen ting jeg har prøvd som ligner, er å føre en oversikt i et regneark over hva jeg har spist og drukket. De gangene jeg har gjort dette har jeg hatt en avtale med en kompis jeg stoler på om at jeg skal sende arkene over til ham, for at han skal holde meg litt ansvarlig for kostholdet mitt. Dette var ikke dumt, og de månedene jeg holdt meg til det gikk det veldig bra. Men det var jo ikke mange månedene om gangen, og vekten gikk selvsagt, som alltid, opp igjen i etterkant.

Men jeg hadde som sagt merket meg at det å føre en slags journal over hva jeg spiste og drakk, selv om jeg ikke regnet ut kaloriene, gjorde meg veldig bevisst i løpet av dagen på hva jeg puttet i meg. Når jeg så meldt meg inn i Vektklubb, oppdaget jeg at her var det jo et lignende system, og her regnet datamaskinen ut kaloriforbruket i tillegg. Det er jo litt mer komplisert når en spiser "ukurante" matvarer som ikke finnes i databasen fra før, men har en først lest næringsinformasjonen på pakken og lagt dette inn, så ligger varene der så lenge en er medlem. Når en ikke har laget maten selv, som f.eks. på restaurant eller i besøk, så må en jo bare gjette sånn noenlunde hva vertene/kokkene har brukt, men det funker rimelig greit for min del. Jeg har hatt nok feilede slankeforsøk bak meg der jeg ikke har talt kalorier, så når Vektklubb nå gir meg en mulighet til å gjøre det uten at det blir stress, og uten at jeg må ha med meg kalkulator på restaurant, så hvorfor ikke gi det en sjanse?

Her er jeg altså, som mann, i gang med å telle kalorier. Nå teller jeg aldri kalorier i forkant av et måltid på restaurant. Jeg er ikke kommet dit, og jeg mener fortsatt at jeg skal kunne unngå det. Men kaloridagboken har to veldig positive funksjoner i hverdagen min:

• Jeg får opp kaloriinntaket mitt i tilknytning til forskjellige matvarer når jeg legger dem inn i dagboken i etterkant av at jeg har spist. Dermed får jeg mye bedre kunnskap som jeg kan gjøre mine valg ut ifra i hverdagen. Dette gir meg mer trygghet til å velge min egen vei, og jeg slipper å høre på alle menneskene rundt meg som sier hva som er sunt og ikke.
• Når jeg oppsummerer på slutten av dagen ser jeg om jeg har fått i meg for mange kalorier eller ikke. Dersom jeg har fått i meg for mye, ja da er det bare en ting å gjøre: Ut å ta en strafferunde langs veien noen kilometer før jeg går til køys - alltid, uten unntak. 

Bør menn telle kalorier? Eller damer for den saks skyld? Det er nok veldig individuelt, men det har faktisk hjulpet meg ganske så mye med å holde oppe et relativt jevnt tempo i vektnedgangen, og med de 38,9 kiloene jeg har kvittet meg med hittil som indikasjon på at jeg gjør ett eller annet rett foreløpig, så tror jeg at jeg skal gjøre det en stund til. Så får jeg heller ta noen timer hos en psykolog i etterkant å gjenoppbygge mitt stereotype maskuline selvbilde…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Nå for tiden er kroppen litt vrien. Jeg tvinger den videre ned i vekt så godt som jeg kan ved å trene relativt mye. Kaloriregnestykket går sjelden over 1000kcal per dag når treningen er trukket fra (inntak ligger normalt rundt 2000 kcal per dag). Men kroppen gir ikke opp sin kamp for stabilitet, og signaliserer til meg på forskjellige måter. Det begynte med slapphet/trøtthet, dårligere temperaturregulering (ofte et tegn på lavere passiv forbrenning) o.l., men nå tar den nye våpen i bruk mot min vilje.

I det siste har den også begynt å gjøre meg sulten hele dagen i gjennom. Jeg går liksom litt småsulten hele tiden, selv om jeg spiser en god del, og praktisk talt ingen raske karbohydrater. I går hadde jeg ett inntak på nesten 3000 kcal, men var likevel sulten nesten hele dagen igjennom. Og i går kveld, etter at jeg kom hjem fra kvedens gåtur, var sulten så sterk at den gikk over i kvalme.

Noen av oss som har store problemer med unaturlig appetitt opplever innimellom at vi blir så sultne at vi rett og slett blir kvalme. Jeg trodde jeg var den eneste som opplevde dette, men jeg var inne på et chatteforum og oppdaget en jente der som beskrev det samme fenomenet. Det er i grunnen litt underlig. Normalt medfører jo kvalme mindre matlyst, og mat forverrer gjerne kvalmen, men denne typen kvalme gir seg vanligvis straks jeg spiser noe. Merkelige greier.

Selv om slik "appetittkvalme" har vært en vanlig greie for meg opp igjennom årene, så har jeg ikke kjent så mye til det siden jeg begynte å gå ned i vekt. Jeg tipper at dette henger sammen med at jeg har hatt mange måltider og jevnt inntak av mat dagen igjennom. Men nå henter altså kroppen frem dette gamle våpenet for å få meg til å spise mer. Jeg håper den gir opp snart, for det er litt kjiipt å gå sulten hele dagen igjennom, på tross av bra matinntak. I grunnen ganske så upraktisk i lengden. Men min konservative vestlandskropp skal ikke få vinne denne uken heller!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vekten viste ned 1,5 kg denne uken. Det er jo nesten ideelt. Jeg har i grunnen hatt som mål å gå ned 1,5 kg per uke i snitt i denne fasen av vektnedgangen min. Det gir god motivasjon, samtidig som det jo ikke er så fort at kroppen ellers sliter med å henge med. Jeg liker ikke å sikte på en kilo i uken når jeg vet at jeg egentlig kan gå ned mer, i hvert fall de neste 10-20 kiloene. Deretter vil jeg jo begynne å nære meg en vekt der det blir vanskelig å gå ned med det tempoet.  

Ekspertene sier at det er lurt å ta vektnedgangen over så lang tid som mulig, for at det skal bli lettere å holde den oppnådde idealvekten. De har helt sikkert rett i det, men det er et aspekt til å ta hensyn til for min del. Jeg har fortsatt en såpass voldsom overvekt at det å se frem til nesten et års ventetid før jeg veier et tosifret antall kilo blir vrient rent motivasjonsmessig.

Jeg tar gjerne de siste 20 kiloene over 6 måneder, men jeg må finne en sunn balanse mellom min egen motivasjonspsyke og ekspertenes fysiologikunnskaper. Den balansen ligger med et ideal på 1,5 kilo ned i uken, og denne uken traff jeg rett og slett blink! Hadde jeg skulle prøve å følge ekspertenes råd til punkt og prikke uten å ta hensyn til min egen kropp og egen psyke, så hadde jeg ikke gått ned i det hele tatt, men heller den andre veien. (Den siste uttalelsen baserer seg på en årerekke med negative erfaringer på det feltet.)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg like lasagne. Jeg liker i grunnen lasagne veldig godt! Når jeg skal ned i vekt og finne nye måter å takle hverdagen på, så vil det derfor være enklere for meg hvis jeg finner en måte å integrere lasagne på en god måte i denne hverdagen. Og jeg tror har funnet svaret. Nå spiser jeg lasagne flere ganger i uken, og hver porsjon inneholder bare 257 kcal. Lasagne er faktisk overraskende enkel å lage sunn.

Jeg lager lasagnen fra bunnen. Jeg pleier å lage 24 porsjoner om gangen, men jeg har store gryter. Det går fint an å lage f.eks. 8 eller 16 i stedet, og bare tilpasse oppskriften til det. Dette er super å servere når jeg har gjester, da de som regel liker det veldig godt, jeg selv kan spise meg mett på sunn mat i besøket, og lager jeg mye nok kan jeg fryse ned resteporsjoner i frysen som jeg kan varme i microen ved behov. Jeg laget 1/2 oppskrift av herligheten til middagsbesøket mitt i dag, og frøs ned 5 porsjoner i etterkant. Veldig praktisk.

Oppskriften (24 porsjoner):

• Kjøttsaus med:
  • 2 kg karbonadedig
  • 600g løk
  • 3 bokser hermetiske tomater, gjerne krydret med oregano og bailikum
  • 4 ss tomatpuré
  • 6 ss ketchup (Idun mindre sukker)
• Sjampinjongsaus med:
  • 1,4 kg sjampinjong (anbefaler å kjøpe fersk, men gjerne ferdig skivet hvis en lager så store porsjoner som jeg gjør her, mye arbeid å skive så mye sjampinjong) – stekes separat, men blandes i sausen og kokes noen minutter i denne før den legges i lasagnepannen
  • 3 pk Toro hvit saus (tilberedes med 2,1 liter lettmelk)
• 200g lasagneplater (12 stk)
• 450g Finello light (3 poser)

Man legger så lagvis: Sjampinjongsaus, lasagneplater, sjampinjongsaus, kjøttsaus, sjampinjongsaus, lasagneplater, sjampinjongsaus, kjøttsaus og ost.

Kunsten med denne er å bruke lite lasagneplater, like mye sopp/løk/grønnskaker som karbonadedeig (+ de hermetiske tomatene) og å krydre tomatsausen godt med urtekrydder (her foretrekker jeg faktisk Lidl sit urtekrydder med hvitløk, i tillegg til å bruke ferdig urtekrydrede hermetiske tomater). Sjampinjongsausen dekker over mye smak, så det bør være mye krydder i tomatsausen for at jeg skal synes den er topp.

Jeg har servert denne til mange gjester etter hvert, og de skryter ganske voldsomt av den. Jeg har tidligere også prøvd å erstatte noe av karbonadedeigen med biffstrimler av flatbiff eller indrefillet. Det ble en suksess, men litt mer arbeid, da det blir best hvis biffstrimlene er marinert. Denne oppskriften fyller to av mine dype lasagnepanner, og tar et par timer fra jeg begynner å hakke løk og sjampinjong til begge formene er ute av ovnen, men den er veldig verdt det for meg!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hadde egentlig planlagt ovnsbakt laks som forsøk nr. 6 i min serie av forsøk på å lage fisk jeg både liker og synes er ok nok å lage til at det kan bli en naturlig del av mitt kosthold. At det ikke er så mye kalorier i måltidet er også en fordel. Men jeg fik et tips her på bloggen i forrige uke som jeg syntes hørtes smart ut, og lot det bli mitt neste forsøk i stedet for laksen. Den får jeg heller ta igjen. 

Jeg tok en pose Bergensk fiskesuppe fra Toro, og kokte denne opp. Videre la jeg i en pakke frysetorsk (fillet), og lot denne trekke i suppen i en drøy halvtime. Når dette var gjort, hev jeg oppi en pose Toro potetmos, lot det svelle et par minutter, og rørte det jeg var god til. Resultatet var plukkfisk, og det var faktisk ganske godt.

Jeg har jo spist plukkfisk som jeg likte før, men alltid forestilt meg at det måtte ha ganske mye kalorier i seg. Men når jeg delte den ovennevnte oppskriften i fire porsjoner, ble det bare 194 kcal per porsjon. Og selv om det tok litt tid å lage maten, så trengte jeg jo ikke stå så mye av denne tiden ved grytene. Nei dette var ikke dumt. Og det er jo den soleklart mest kalorifattige fiskeretten i mine forsøk hittil, og smaken var ikke dum. Tror jeg har funnet en fiskerett til jeg kan bruke. Takk for tipset NM. 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I går gjorde jeg et eksperiment. Jeg spiste bevisst et par kjeks, og som forventet gjorde de raske karbohydratene sin virkning, og magen begynte å si høylydt ifra at den ville ha mer etter en liten stund. Det var da eksperimentet begynte. Kan trening kurere sult?

Jeg har ved noen anledninger merket meg at etter lange økter på lav intensitet, som f.eks. gåturer,  har jeg ikke vært særlig sulten. Etter økter med høyere intensitet, som f.eks. svømming, roper magen min etter mat. For et par dager siden hadde jeg på kvelden skikkelig "craving" – en spesielt sterk sultfølelse, etter å ha fortært to julekaker på et teammøte. En dobbel middagsporsjon hjalp en del på, men bare et par timer, så var cravingen like sterk igjen. Da tenkte jeg at jeg måtte bare trosse denne sulten, og gikk ut en tur for å komme meg unna kjøleskapets fristelser. Ved hjemkomst merket jeg at sulten var stilnet. I lys av tidligere erfaringer begynte en teori å formes i mitt hode:

Kan det tenkes at det å få i gang en jevn fettforbrenning, som skjer ved trening ved lav intensitet, kan kurere "unaturlig" sult, som skjer ved inntak av raske karbohydrater?

I går kveld var det altså på tide å prøve ut denne teorien. Jeg fremstimulerte et aldri så lite karbosug, og la ut på en solid kveldstur. Ca. 9 km senere viste pulsklokken en forbrenning på drøyt 1000kcal, mens sultfølelsen var nesten borte. Det gikk enda en stund før jeg la meg til å sove, og en drøy time etter hjemkomst kjente jeg at sulten var der igjen, men ikke like sterk som før jeg la ut på tur. Og innen dette tidspunktet lå jeg jo alt i sengen, så da var det lettere å stå imot fristelsen av å stå opp og spise.

Karbosug er jo ekstremt ubehagelig, så jeg gidder ikke skape flere forsøk ved å bevisst fremprovosere dette, men jeg tror jeg skal prøve denne metoden neste gang jeg kjenner at kveldssulten kommer med en viss styrke igjen. Kanskje det virker på med "vanlig" sult også, og ikke bare karbosuget? Hadde ikke det vært ok hvis det viser seg at jeg faktisk kan trene bort sulten? Det må jo kunne kalles i pose og sekk.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I går kveld kom mitt ungkarsjuletre i plast opp, og det røde fatet jeg fikk til jul i fjord er nå i offisielt bruk. Kanskje kjøper jeg til og med en sånn julestjerne og henger opp i vinduet. Jeg har ikke hentet frem jule-cd-ene enda, men de kommer nok. Det er altså julestemning i landet igjen, og jeg sier med Homer Simpson: Doh! Desember måned har jo knekt ryggen på mange gode helseinitiativ fra denne kanten før.

Det er liksom greit å ta det med ro litt i julen. Det er man spiser mellom nyttår og jul er viktigere enn det man spiser mellom jul og nyttår o.s.v. Nå har jeg for lengst oppdaget at det alltid er mulig å rettferdiggjøre unntak fra et sunt kosthold. Det er nemlig også viktigere hva man spise i hverdager enn på fest, fra søndag til fredag enn på lørdag o.s.v., så jeg biter ikke helt på den lenger. Jeg må nok tenke meg om i julen også.

Det er ikke bare det jeg tar inn på julaften som er problemet, men treningssentrene er jo stengt ( i hvert fall de jeg går på), svømmehallene er stappfulle av barnefamilier de dagene de er åpne, og livet generelt har et lavere tempo. Julebord og familiebesøk omkranser den 24. desember med fristelser som perler på en snor. Julekakene får man jo bare i julen, så selv om jeg normalt greier å motstå kjeks og småkaker blir dette også vanskeligere i desember måned.

I kveld var jeg for eksempel på teammøte i forbindelse med et humanitært prosjekt jeg jobber litt med. På bordet stod selvsagt hjemmebakte julekaker og non-stop. Jeg hoppet over non-stoppen, men tenkte at det jo er begrenset hvor mange kalorier man får plass i inni sånne julekaker, og tok to stykker. Jeg tenkte ikke over at julekaker jo ofte består av sukker, hvetemel og litt vann. Det gjaldt nok disse kakene også, og en halvtime senere var magen i gang med trøbbel. Her begynner den, sent på en tirsdagskveld, å skrike etter mer. Skriket ble etter hvert så stort at jeg ikke klarte å motstå fristelsen av å legge innpå mat når jeg kom hjem. Det måtte en porsjon med tacogryte og en porsjon med pølsedigg (totalt ca. 550kcal) før sulten var nede på et normalt nivå (av den typen jeg greit takler å motstå på en tirsdagskveld).

Nei, jeg er glad vi har jul, og jeg kommer til å feire den, men skal jeg ha sjanse til å komme meg videre mot målet, så må jeg nok finne noen gode løsninger i julen også. Å spise en småkake eller to med raske karbohydrater som får appetitten til å eksplodere, selv om jeg har spist en stor middag bare 3 timer i forkant, det er ikke en smart løsning!  

Tips oss hvis dette innlegget er upassende