Jeg har gjennom det siste året lagt av meg 135,4 smørpakker. Dermed er mitt utseende blitt noget forandret, som man jo har mulighet til å bevitne hvis man scroller litt nedover i bloginnleggene mine. Dette har medført litt kommentarer, for å si det forsiktig. Av og til har de kommentarene vært fine, og av og til har det nesten blitt litt for mye av det gode. Men de siste månedene har det kommet en del som har vært direkte hjelpsomme. Det er jo praktisk.

Jeg har nemlig de siste månedene hatt det man må kunne kalle en platålignende opplevelse i forhold til vekten. Etter å ha rast nedover i vekt fra juli til januar, begynte det i februar å gå betydelig tregere, uten at jeg kunne finne noen logisk forklaring på det når jeg studerte kost- og treningsopplegget mitt. Livvidden fortsatte for så vidt innover, og vekten gikk jo sakte men sikkert ned, men ikke så mye som kaloriregnestykkene skulle tilsi, eller så mye som jeg var blitt vandt til. Jeg har aldri vurdert å slutte prosessen i denne perioden, men det å se mindre fremgang enn man forventer, ut ifra en innsats man føler er ganske bra, gjør jo ikke nødvendigvis underverker for motivasjonen i positiv retning.

Men det er altså her disse komplimentene kommer inn. I den tiden der jeg har hatt minst fremgang vektmessig, har det tydeligvis likevel vært en synlig forandring for andre når det kommer til min kroppsfigur. Det har nemlig kommet flere kommentarer om hvor bra jeg ser ut enn det pleier, og kommentarene har i en viss grad kommet fra folk som ikke pleier å kommentere det. Det har hatt en positiv effekt.

Før var det en del som drev å kommenterte at jeg måtte slanke meg "hele tiden". Disse har liksom brukt opp kvoten for kommentarer om min vekt, og det er nesten greiest at de ikke sier så mye nå, i hvert fall ikke så ofte. Temaet "min vekt" i møte med dem kan vekke noen negative minner. Noen andre har kommentert vektnedgangen min aktivt hele veiene, og disse blir det jo innimellom litt mindre "kraft" i komplimentene fra, med mindre de klarer å komme på helt nye formuleringer, eller de er veldig søte unge damer… Men noen har liksom ikke sagt så mye. Da passer det veldig bra når de kommer med den kommentaren som er litt kjekt å høre akkurat i den perioden der motivasjonen utfordres fra andre sider. Det er litt ulogisk, men det er faktisk det som har skjedd. I den perioden der jeg selv har sett minst resultater, har andre kommentert forandringen mest. Underlig det der, men det funker i hvert fall positivt.

Komplimenter funker nok best når de ikke blir gjentagelser, men har noe nytt over seg, enten ved at der formulert på en annen måte enn før, at de begrunnes annerledes eller at de kommer fra en person som ikke gir dem så ofte. Kommer de da i tillegg i en tid der de kanskje trengs litt mer enn ellers kan det bli veldig bra. Må se om jeg kan klare å bli bedre på det der selv.   

Tips oss hvis dette innlegget er upassende