Jeg er vokst opp med en identitet av å være tjukk/feit. Mine appetittproblemer går tilbake til spedbarnsdagene, og jeg hadde gjennom hele oppveksten noen kilo for mye på kroppen - ikke så mange, men nok til å bli stemplet som feit av en og annen klassekamerat, og til å få velmenende råd om at jeg burde kvitte meg med noen kilo av et utall andre. Men var jeg egentlig så tjukk?

 

En konsekvens av min identitet som overvektig er nok en vesentlig årsak til at jeg gled inn i en apatisk tilstand i forhold til vekt flere ganger på slutten av tenårene og i begynnelsen av tjueårene, og følgelig la på meg store mengder fett i disse periodene. Jeg hadde jo prøvd så utallige ganger å kontrollere vekten, men kom meg jo aldri varig ut av kategorien "feit", så hvorfor orke å bry seg mer med det? Jeg ble 25 før jeg tok tak i det, og 30 før jeg begynte å lyktes over tid. Jeg lurer på om min vekthistorie hadde vært annerledes hvis jeg ikke hadde hatt en sånn identitet som overvektig opp gjennom hele oppveksten? Jeg har snakket med flere overvektige som har hatt en lignende opplevelse av vektutfordringene, og som sitter med det samme spørsmålet. Vi får vel aldri vite det. Men synes i grunnen ikke jeg var så feit når jeg ser tilbake på bilder fra oppveksten. Her var jeg 17 år, 183-184 cm høy, og sikkert rundt 85 kilo (på en strand i Florida). Er dette egentlig en tjukk ungdom?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende