Etter dagens maskuline vektløftingsøkt gikk turen videre til den relativt kjønnsnøytrale grenen spinning. Her var nok mennene underrepresentert, men det var dog noen av oss, hvilket føltes bra. Alt var vel, så langt. Etter denne økten skulle jeg avslutte med en 15 minutters "mage og rygg" sesjon på Elixia. Jeg hadde aldri prøvd dette før, men var blitt anbefalt av min personlige trener å prøve, da jeg til tider kan ha litt problemer med motivasjonen knyttet til sit-ups på slutten av treningen. Der fikk jeg en ny kulturell opplevelse…

Jeg kom inn i salen et minutt etter at sesjonen hadde startet, skyndte meg til å hente ned en matte fra stativet på veggen og plasserte den borti et hjørne. Så slo det meg: Her er det jo ikke et eneste mannfolk utenom meg! Det var 17 damer i rommet, og jeg var eneste mann. Jeg følte meg litt "utenfor", da disse damene i tillegg åpenbart hadde vært på denne timen før, og visste hvordan de skulle utføre de utkommanderte øvelsene – jeg slet nemlig med akkurat det.

Jeg kom igjennom programmet på et vis, om enn noe ydmyket, men vet ikke helt hva jeg skal tenke om opplevelsen. Det er litt utfordrende for mitt relativt stereotype maskuline ego å gå på gruppetrening med 17 jenter!  På den andre siden får jeg jo bedre magetrening her enn om jeg bare gjør noen sit-ups for meg selv. Og det kan jo hende at en og annen kar som forviller seg inn på en slik økt lettere kommer tilbake hvis han ser det er en annen mann i salen – og den mannen kan jo være meg. Nei, dette må jeg tenke gjennom litt. Får prøve en økt til og se om det er noen andre mannfolk der. Det kan jo hende jeg bare var uheldig denne gangen?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende