Alamo er det berømte fortet hvor en 13 dager lang kamp utspilte seg mellom Meksikanske soldater og uavhengighetsopprørere fra Texas i 1836. Alle Alamos forsvarere døde, deriblant Davy Crocket, men de hold stand så lenge at andre opprørerer greide å organisere seg godt nok til å vinne en endelig seier over den meksikanske hæren i neste slag. Etter dette har Alamo blitt et symbol på siste skanse – den plassen man ikke gir opp om det så koster en livet.

I min livsstilsendring for å gå ned i vekt har jeg møtt på mange kamper, og jeg møter på dem fremdeles. I dag står jeg mitt oppi en, som jeg beskrev på søndag. Når man sloss mot fiender, enten det er soldater, latskap eller sjokolade, er det gjerne lurt å bestemme seg for et Alamo – en siste skanse som det uansett ikke er aktuelt å gi opp. Jeg har en slik skanse.

Mitt Alamo er trening. Mat er en større fristelse for meg enn latskap, så om jeg sprekker har jeg bestemt meg for at jeg uansett ikke skal la en sprekk sette meg ut av treningsrutinen. Jeg skal alltid trene hvis jeg har planlagt å trene! Det kan hende jeg må trene på en annen måte enn planlagt – kanskje både en kortere og mindre effektiv økt, men jeg gir ikke opp mitt Alamo – jeg trener alltid litt.

Søndag var et godet eksempel på dette. Det hadde gått litt skeis i matveien, og etter både kirkebesøk og lang og vel kaféprat med venner, kom jeg for sent hjem til å nå treningsstudioet. I tillegg hadde jeg ganske mye papirarbeid jeg måtte gjøre før jeg skulle legge meg. Det var fristende å droppe treningen – men treningen er mitt Alamo! Det er den skansen jeg aldri gir opp – i hvert fall ikke når det har gått litt utenom planen på kostsiden! Så da ble det en 20 minutters joggetur, etterfulgt av en 40 minutters spasertur langs veien, og litt rydding i stuen når jeg kom hjem. Så ble det 1000 kcal svidd denne dagen også :-) Jeg tror det er bra å ha en slik siste skanse, så en sprekk ikke får ødelegge "alt". Når jeg sliter litt med maten kan i hvert fall treningen holde såpass stand at det blir gode resultater når jeg får skikk på maten igjen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende