Etter sparegrisslakten i forrige uke hadde jeg med meg 130 euro på Paristuren for å feire at 100-kilosgrensen var brutt. Den eneste klausulen på disse pengene var at de skulle brukes til noe jeg egentlig ikke hadde råd til, men som jeg likevel hadde lyst på. Jeg har nok blitt noe mer forfengelig ettersom jeg har gått ned i vekt, da det å se sånn noenlunde ut, rent estetisk, etter hvert har begynt å virke mer realistisk oppnåelig enn det virket før (en kropp på 170-180 kilo gjør jo ikke underverker for det kroppslige selvildet…). Jeg var derfor åpen for tanken på å bruke pengene på klær.

Så har det seg sånn at jeg var å trente i et treningsstudio med en squashbane her for et par ukers tid siden (tirsdag før påske). Der observerte jeg en usedvanlig pen brunette som spilte squash. Jeg har jo spilt litt squash med en kompis i det siste, og har syntes at det har vært festlig, men nå ble jeg plutselig enda litt mer motivert for den sporten… Jeg er, som tidligere påpekt i denne bloggen, en ganske enkel sjel. De 130 euroene ble derfor brukt på en ny shorts, en squash-t-skjorte, og på det jeg, med min begrensede fargekunnskap, tror er en matchende squashracket….

Jaja, da er det bare å få tatt seg en tur til det der treningsstudioet med squashbane igjen…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende