I går spiste jeg et pizzastykke. Det smakte godt. Etter å ha spist det, ble jeg skikkelig sulten. Det var ikke godt… Det har fått meg til å stille meg spørsmålet om jeg egentlig liker pizza eller ikke?

Craving er et begrep som brukes i en del "slankekretser" om en sterk sultfølelse, også kjent som "oksehunger". Slik craving utløses av forskjellige ting for forskjellige individer, men det kjennetegnes av en irrasjonelt sterk sultfølelse, enten utløst av for lite mat, eller av såkalte cravingtriggere. For meg er det noen cravingtriggere som går igjen. Epler og rå gulrøtter er et par av disse, som jeg har omtalt tidligere. En annen er pizza. Det var det jeg fikk oppleve i går.

Jeg har jo fått meg kjæreste. Hun går i en kirke, og jeg var med henne dit i går. I kafeen etter kirken serverte de pizza, og jeg tok altså et stykke. Tanken var at et stykke pizza jo ikke inneholder så mye kalorier at det blir et problem… Jeg ble sulten så det holdt i etterkant, og måtte spise en del mat for å komme meg opp på et normalt metthetsnivå igjen etterpå. Det er jo ikke første gangen dette skjer etter et pizzastykke, men jeg glemmer stadig vekk noen av disse triggerne mine, og kommer ikke på dem før cravingen setter inn. 

Jeg liker altså smaken av pizza men jeg liker ikke hva det gjør med meg. Kanskje jeg må bestemme meg for at jeg ikke liker pizza? Jeg liker jo ikke hva det gjør med meg? Da må jeg vel kunne si at jeg ikke liker det, selv om jeg synes det smaker godt? Lurer på hvilke ansiktsuttrykk jeg vil møte hvis jeg sier til folk som vil gi meg pizza at jeg ikke liker det…? 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende