”En engelsk kirkegjenger foretrekker en streng preken fordi han mener hans nabo kan ha godt av et par sannheter.”

George Bernhard Shaw

Tror en god del av oss nordmenn er ganske like engelske kirkegjengere her. Det er letter å se at andre trenger å endre seg enn at jeg trenger det. Lurer på hvordan min hverdag blir hvis jeg blir like flink til å se mine egne forbedringsbehov som naboens? Lurer på hvordan verden kommer til å se ut om vi alle blir det? Jobber med saken, for min egen del i hvert fall…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

VG-nett presenterer denne uken en undersøkelse som viser at damer som spiser fisk i hverdagen gjennomsnittelig veier mindre enn de som ikke gjør det. Jeg holdt et foredrag på et seminar om kosthold for en liten måned siden, og fikk med meg en undersøkelse som ble presentert der av en annen foredragsholder. Den viste at rotter som spiste en kaloririk diett med tilsatte fiskeproteiner og fiskefett fra laks veide mindre enn en gruppe med en tilsvarende diett uten fiskeproduktene. De utviklet også i mindre grad insulinresistens og metabolsk syndrom (som igjen kan være årsaken til at de ikke gikk så mye opp i vekt) enn de som ikke spiste fisk. Man vet jo aldri sikkert om et slikt funn på dyr er overførbart til mennesker før man har prøvd, men det er ikke uvanlig at det er det.

I artikkelen til VG er forklaringen på effekten at fisk erstatter “usunne” produkter som sjokolade og alkohol. Uansett om fisken har en slags “vidundereffekt” på forbrenningen (som rotteeksperimentet over kan tyde på), om den fører til mer metthet og mindre sug på søtsaker og sprit, eller om det er andre forklaringer som egentlig ligger til grunn, så er det interessant å se slike resultater. (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har jo registrert mange ganger at tallet badevekten viser på mandags morgener kan virke litt ulogisk. Selv om kaloriregnskapet viser at det skulle vært en nedgang, kan jeg ha gått opp eller stått stille. Og en uke hvor jeg ikke burde ha gått ned så mye, på bakgrunn av kosthold og trening, kan jeg ha gått ned mye likevel.

Det er flere variabler som kan forårsake den slags. Hvor mye væske er i kroppen? Hvor mye mat er i fordøyelsessystemet? Har kroppen gått i sparemodus nå og redusert forbrenningen for å hindre ytterligere vektnedgang? Har jeg fått mer muskler?

For å kartlege litt disse utslagene har jeg nå veide meg daglig i en måned og ført statistikk over mogenvekten, det har gitt følgende resultat:

Som en kan se er variasjonen fra dag til dag ganske markant (den blå linjen er vekten min, den svarte er en “gjennomsnittsutvikling”). (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Uken har ikke væt helt super fra et kalorimessig synspunkt. Det har blitt mye fett flere dager, og tilhørende en del kalorier. Men jeg gikk da ned 700g likevel – nesten 1 1/2 pakke smør. Greit etter å ikke ha gått særlig ned de siste par ukene før dette, selv om de egentlig har vært bedre uker “på papiret”. Og et nytt tall har dukket opp på badevekten min: 93 – vel og merke etterfulgt av ,7, men likevel… første gang jeg ser 93-tallet på ca. 15 år

Kalorimessig endte uken opp noe slikt som dette:

God dag. Basketballtrening på kvelden.

Ikke en fullt så god dag. Det ble både en lasagneporsjon og to karbonader fra varmtdisken i et par butikker i løpet av dagen. Det føret fettprosenten opp, men en liten spasertur på kvelden fikk kaloriene ned mot tilmålt mengde likevel. (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Min serie med innlegg om kognitiv terapi begynte med en kort innføring i konseptet i dette innlegget. Siden den gang har jeg skrevet mange innlegg om kognitiv terapi i møte med spesifikke lidelser og utfordringer i hverdagen. Men så slo tanken meg at det kanskje finnes en eller annen sjel der ute som er nysgjerrig på å få vite litt mer om kognitiv terapi generelt også. Jeg bestemte meg derfor for å skrive litt om bakgrunnen for konseptet også, og vips ble dette innlegget til…

Hvor kommer så kognitiv terapi fra? Moderne kognitiv terapi ble utviklet av Aason T. Beck i 1960-årene. Beck hadde tre grunnleggende læresetninger. Disse var:

1. Kognisjoner (tanker, forestillinger, forventninger og tolkninger av en hendelse) avgjør
   hvordan vi føler oss, og kommer til å handle.
2. Forstyrrelser i våre kognisjoner fremkaller forstyrrelser i våre følelser og adferd.
3. Ved å korrigere kognitive forstyrrelser, kan vi lindre følelsesmessige forstyrrelser og uhensiktsmessig adferd.

Terapiformen var på mange måter et resultat av Becks forskning på depresjoner, men har siden utviklet seg til å anvendes i møte med mange psykiske lidelser, avhengigheter og hverdagsutfordringer som også vi uten en psykiatrisk diagnose kan stå overfor. Blant diagnosene som kognitiv terapi har vist gode resultater i møte med er angstlidelser, depresjoner, spiseforstyrrelser, personlighetsforstyrrelser, psykotiske symptomer, hypokonderi (helseangst) og rusavhengighet. I den senere tid har Kognitiv terapi også vært anvendt med suksess i møte med ME (kronisk tretthetssyndrom), og det har blitt et viktig innslag i enkelte behandlingsformer ved smerte og bevegelsesfobi.

Disse forskjellige diagnosene møtes med forskjellige tilnærminger innen Kognitiv terapi, men felles for alle tilnærmingsmåtene er en tro på at pasienten/klienten selv sitter inne med svarene for sitt eget, selv om
terapeuten gjerne sitter med fagkunnskapen om sykdommen. Videre forutsetter kognitiv terapi en tro på at pasienten kan være sin egen hjelper, og det baserer seg på et grunnleggende positivt syn på at endring er mulig. (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Trøbbel med vgb for meg i dag. Får ikke publisert dagens innlegg med bilder. Satser på å komme sterkt tilbake i morgen hvis bloggen funker som den skal da

Oppdatering: Fortsatt litt krøll, men publiserte et innlegg uten bilder i stedet nå. Kommer tilbake med de planlagte illustrerte innleggene

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vg-Nett skriver i dag om en undersøkelse som viser at par der deltagerne har en kroppsvekt rundt 100 kg hevder å være mer fornøyd med sine parforhold enn andre par. Forskerne sliter litt med å finne noen gode forklaringsmodeller for dette, selv om mange sikkert vil ha sine teorier.

Jeg har mange ganger gjennom livet merket at andre har forutsatt at min overvekt har ødelagt min livskvalitet. Dette skjedde da jeg var 17 år og veide 85 kg – fem kg mer en like høye klassekammerater, når jeg et år senere veide 95, og et år etter det igjen veide 105-110.  Men sannheten var at jeg var fornøyd med veldig mye i livet. Selv når jeg veide 185 kg var trivselen med livet generelt sett relativt høy. Det var selvsagt et forbedringspotensial. Jeg var lang ifra fornøyd med kroppen min. Det har jeg ikke vært siden jeg var 5-6 år gammel. Jeg begynte å savne å ha dame, og regnet med at kroppen min nok ville hindre meg i å skaffe meg den slags. Men jeg var stort sett i godt humør likevel. Min opplevelse var at jeg nok var over gjennomsnittet i humør, basert på mine observasjoner av mennesker rundt meg.

Jeg tror ikke det er mange overvektige som ikke ønsker å gå ned i vekt. Men det at noen veier mer enn idealet fra Statens Helsetilsyn betyr ikke at de har det verre enn en som har en BMI på 20. Man har kanskje ikke nådd sitt eget “lykkepotensial” 100%, men sammenlignet med “normalen” kan man faktisk være lykkelig som bare det. Det var svært lite fruktbart for meg å høre hvor kjipt det måtte være å være overvektig. (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

”Det store spørsmålet, som jeg ikke har vært i stand til å besvare tross mine tredve års forskning omkring den feminine psyke er: Hva er det kvinner egentlig vil?”

Sigmund Freud

Sorry damer, klarte ikke holde denne tilbake lengre….

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

En av de første erkjennelsene jeg gjorde når jeg skulle begynne å gå ned i vekt, var at min viljestyrke ikke kom til å bli sterkere over natten. Min motivasjon og min kunnskap kan endres relativt kjapt, men min viljestyrke og karakter bruker lang tid på endring. Jeg hadde prøvd i større og mindre grad i 25 år på å “skjerpe meg” ned i vekt. Det hadde ikke funket særlig bra, og ført meg til en matchvekt på 185 kg. Logikken tilsa at det neppe ville vært særlig effektivt med nok et forsøk på “å være sterk”.

Som en konsekvens av dette bestemte jeg meg for å unngå fristelser i størst mulig grad – i hvert fall i begynnelsen. Jeg betalte bensin ved pumpen for å slippe å forholde meg til fristelsen av pølsene i disken på bensinstasjonen. Jeg begrenset mine kafebesøk dramatisk, kastet grandiosaen fra frysen og tømte skapet for sjokolade, potetgull o.l.

Det funket. Jeg har nok utviklet min viljestyrke over disse snart tre årene og 90 kg med vektnedgang. I dag betaler jeg bensinen i kassen, uten at fristelsen fra pølsedisken er et problem. Jeg kan ha sjokolade i hus, så lenge det ligger i et lukket skap, uten at jeg forsyner meg av det. Men (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har nå gjort meg en del erfaringer om at det til en viss grad funker å distrahere meg selv fra sultfølelsen. Når jeg går og tenker på sultfølelsen jeg kjener blir den sterkere, eller i hvert fall opprettholder sin intensitet. Når jeg blir opptatt av noe annet enn sultfølelsen blir den faktisk mindre, og noen ganger helt borte. Dette gjelder spesielt sultfølelse som ikke kommer av at jeg har spist for få kalorier en dag, men det som kommer av at kaloriene kanskje har vært av feil type (som ikke gir så mye methetsfølelse), eller de dagene kroppen bare signaliserer sterkere enn normalt at den vil ha mat.

Nå er det ikke lett å slutte å tenke på noe for å slutte å tenke på det. Prøv de neste 30 sekundene å sitte med lukkede øyne og fokuser på at du ikke skal tenke på en rosa kanin…. Det klarer i hvert fall ikke jeg. Jeg kan ikke bare slutte å tenke på noe – jeg må finne noe annet å tenke på som erstatter tankene på sulten.

Dette prinsippet fungere ikke like bra mot sultfølelsen når jeg reellt sett har spist lite kalorier en dag.  Men i går hadde jeg en dag der jeg bare var sulten. Jeg får slike dager innimellom. Klokken 18:00 hadde jeg spist nesten 2000 kcal – noe som normalt holder for en dag uten trening, men sulten gnagde i kroppen. (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg fortsetter å eksperimentere med produkter fra S&W, og har i den forbindelse kommet frem til en bønnegryte som vel er den som gir meg mest metthet per kalori av alle mine hjemmesnekrede fastfoodopskrifter. Med sine 264 kcal per 400g porsjon kommer den godt med på dager hvor sulten gnager…

Oppskrift (9 porsjoner):

• 250g svartøyebønner (Black eyed beans), tørkede
• 900g løk, hakket eller skivet
• 400g karbonadedeig
• 500g sjampinjong (fersk, skåret i biter)
• 400g squash, skåret i biter
• 75g tomatpure
• 3 bokser Stewed Tomatoes – Mexican receipe (S&W)
• 1 fersk mozzarella (125g), skåret i biter
• salt, pepper og paprikapulver

Jeg har ikke funnet svartøyebønner ferdig hermetiske i Norge. Jeg kjøper dem derfor tørkede (enten på Meny eller på en internasjonal matbutikk). I forkant av matlagingen legger jeg dem i vann over natten, og koker dem en drøy time neste dag. Det høres litt voldsomt ut, men krever ikke mange minuttene av min oppmerksomhet. Jeg trenger jo ikke se til dem noe særlig verken når de ligger i vann over natten eller når de koker… Jeg koker gjerne opp 750 g når jeg først gjør det. Så deler jeg disse i tre poser, og hiver dem i frysen. Når jeg så trenger bønnene, tar jeg dem bare opp og tiner dem noen minutter i microen. Men om man ikke gidder den slags blir det ikke så dramatisk mye mer kalorier av å velge hermetiske bønner av ett eller annet slag i stedet. 250 g tørkede svartøyebønner gir ca. 700g ferdig kokte bønner, og bør vel i så tilfelle erstattes av en tilsvarende mengde med hermetiske bønner. (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Skulle gjerne hatt mer enn 200g uttelling for uken som blir beskrevet nednfor, men jeg får ta det jeg får. Jeg holder meg i hvert fall jevnt under 95 kg, og det er helt klart et fremskrit. Holder jeg bare ut så gir kroppen til slutt etter, og slipper fettcellene løs i større grad enn den har gjort det de siste par ukene…

I forhold til kalorinivået under har Vektklubb beregnet at jeg bør ha en kalorisum på ca. 2400 kcal per dag for å gå ned ca. 400g i uken. Som dere ser slår jeg det med god margin, men det nytter liksom ikke å krangle så mye med den der badevekten av den grunn

To spiseskjeer med majones i rekebaguettene jeg spiste på jobblunsjen ødela idealfordelingen av næringsstoffene denne dagen, men baskettreningen på kvelden fikk kalorisummen i balanse med god margin likevel.

Treningsstudioøkten på kvelden berget denne dagen i havn. Spiste faktisk fisk på kvelden her (etter trening) – seibiff med løk og rømmesaus. Og jeg som ikke liker fisk… (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I min serie av innlegg om kognitiv terapi, for oss vanlige folk, har jeg skrevet mye om negative automatiske tanker – disse tankene som møter oss i vår hverdag, og som kan skape trøbbel for oss hvis vi ikke av og til stopper opp og tenker gjennom om de faktisk stemmer. Men hvorfor sliter forskjellige folk med forskjellige automatiske tanker? Kort fortalt handler jo det selvsagt om at livet ikke er identisk for noen av oss. Ingen to liv er like, og derfor vil vi jevnt over tenke forskjellig alle sammen. Men jeg vil ikke helt slå meg til ro med bare dette. Hva er det som gjør at en type negative automatiske tanker har en tendens til å dukke opp hos meg igjen og igjen, i forskjellige sammenhenger og knyttet til forskjellige utfordringer? Kan jeg gå et hakk dypere enn analysen av mine umiddelbare tanker, og se hvorfor jeg får akkurat disse utfordringene? Kan jeg gjøre noe med roten til mine negative automatiske tanker? Kanskje det…

I kognitiv terapi har man satt ord på noen av de mekanismene man tror gjør at vi forskjellige mennesker tenderer til å få forskjellige automatiske tanker. Disse kommer til uttrykk i bl.a. tre begrep: Grunnleggende antagelser, sekundære leveregler og kompensatoriske strategier. Hvis vi utvider modellen for sammenhengen mellom situasjon, tanker, følelser og handling fra mitt første innlegg om kognitiv terapi til også å inkludere disse nye konseptene, vil den bli seende slik ut:

Hva menes så med disse nye begrepene som altså skal påvirke mine automatiske tanker, mine reflekser og impulser i dag?

Grunnleggende antagelser, eller kjerneantagelser, er dyptliggende antagelser jeg har gjort om meg selv. (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg liker smaken av epler. Men som jeg har skrevet om i flere tidligere innlegg har epler den leie effekten på meg at de gjør meg sulten. Spiser jeg et eple, skriker normalt magen i løpet av en halvtime, nesten uansett hvor mett jeg er før eplet inntas.  Men som sagt, så liker jeg epler veldig godt. Jeg vil gjerne kunne spise epler. De siste tre-fire ukene har jeg derfor eksperimentert med konseptet epler stort sett daglig. Kan jeg finne en måte hvor jeg kan spise det, selv om det normalt gjør meg sulten?

I et tidligere innlegg fikk jeg flere kommentarer på at folk kjente seg igjen i problemet. Jeg er åpenbart ikke den eneste som opplever sult etter inntak av epler. En av dem som kjente seg igjen tipset meg om at røde epler kunne være bedre enn grønne. Det har jeg prøvet ut, og merker at det stemmer. Spiser jeg et grønt Granny Smith eple skriker magen både raskere og høyere enn om det er et rødt eple som skal fordøyes. Men også røde epler gir utfordringer.

Jeg har prøvd flere strategier, og har kommet frem til følgende: Jeg kan spise epler sånn ca. en halvtime eller mindre før jeg skal spise annen mat. Siden jeg da spiser annen mat igjen kort tid etter, blir ikke sulten etter eplet merkbar på samme måte. Hvis jeg jobber veldig fokusert med noe, som f.eks. hvis jeg sitter i et møte, kan jeg strekke det til litt lenger før neste måltid (ca en time). Når jeg er veldig fokusert på noe annet merker jeg jo sulten, men i mindre grad enn hvis jeg kjeder meg eller jobber mindre fokusert. Det blir det samme som med smerte. Når jeg greier å fokusere på noe annet kjenner jeg mindre til den… (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I tidligere faser av mit liv – i den perioden jeg beveget meg mellom 160 og 185 kilo, hadde jeg regelmessig episoder som jeg i dag vil kalle fråtsing. Jeg spiste mye mer enn jeg trengte av meget usunn mat.  Blant de mer ekstreme tilfellene kan nevnes de gangene jeg lå på hotell og endte opp med å bestille en stor pizza på rommet, enten fra Dollys eller Peppes. Jeg spiste gjerne 2/3 av den til middag/kvelds, og spiste resten neste morgen til frokost. Hver gang jeg var i USA hadde jeg min faste tur til restauranten Fud Ruckers for en halvkilos cheeseburger med potetbåter. Og jeg kunne noen ganger finne på å lage meg en stor hjemmelaget pizza som jeg fortærte i løpet av halvannen dag. Slike ekstremt usunne episoder skjedde kanskje ikke hver måned, men det var nok ikke så mye som skilte på det.

Disse var kanskje de mest ekstreme tilfellene, men i hverdagen var det mange andre usunne øyeblikk som kunne skje oftere – gjerne flere ganger i uken. Jeg spiste mine pølser på bensinstasjoner, laget meg 3-4 ostesmørbrød med karbonader og loff, eller spiste en 150g pose chips alene på en kveld, gjerne med dip. Sjokolade var ikke min største fristelse, men jeg kunne spise 100g en kveld noen ganger i året.

Så vidt jeg husker har jeg ikke falt for noen av disse fristelsene siden sommeren 2006. Jeg kan ikke komme på et eneste øyeblikk av fråtsing – i hvert fall ikke av den mest ekstreme typen. Jeg spiser gjerne 4-5000 kcal på julaften, men det er også eneste dag jeg gjør noe slikt. Men selv om jeg altså har unngått disse fristelsene i stor grad, så kommer de av og til som fristelser fortsatt. Jeg fristes gjerne ikke til å kjøpe meg en stor Peppes Pizza hjem lenger, men jeg fristes av tanken på en halv. Jeg unngikk burgermøtet med Fud Ruckers sist jeg var i USA, og jeg vil nok unngå halvkilosburgeren uansett om jeg havner der igjen. Likevel, når jeg ser et innslag på BTV som dette:  ?id=16339 (http://www.bt.no/webtv/?id=16339), så kjenner jeg at det er noe i meg som får lyst til å prøve seg på en slik gigaburger. Jeg føler meg til og med trygg på at jeg nok hadde klart å sette den til livs….

Et vesentlig grep for meg i forhold til min vektnedgang var at jeg kom til erkjennelsen av at min viljestyrke ikke kom til å bli sterkere over natten. (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende