Jeg brukte et prinsipp ganske aktivt i tidlige faser av min vektreduksjon, nemlig “å gå av meg sultfølelsen”. Når jeg var det jeg kalte “irrasjonelt sulten” – nemlig i besittelse av en til tider ganske betydelig sultfølelse selv om kaloridagboken viste at jeg hadde spist nok, tok jeg turen ut og gikk en tur i stedet for å spise. Som regel var jeg mindre sulten da jeg kom tilbake etter en tur på både en og to timer, enn jeg var da jeg gikk ut. Jeg anslo at det var i hvert fall to faktorer so kunne være grunn til dette:

Første mulige årsak: Jeg “distraherte meg selv fra sultfølelsen”. Jeg har merket at sultfølelse ofte er som smerte: Den oppleves sterkere hvis man tenker på den, og oppleves svakere hvis man tenker på noe helt annet. Det nytter ikke å prøve å la være å tenke på sulten (prøv å ikke tenke på en rosa elefant de neste 20 sekundene). Men hvis jeg aktivt setter hodet i gang med et annet prosjekt, som f.eks. ved å gjøre noe konkret, slipper fokuset på sulten, og den oppleves mindre plagsom. Det fungerer ikke like godt hvis jeg faktisk har spist for lite en dag, men det fungerer ofte greit når kroppen sier den er sulten selv om jeg vet den ikke burde være det….

Den andre mulige årsaken er at jeg ved å stimulere kroppens fettforbrenning, som jeg gjør ved trening på rolig intensitet, svekker kroppens følte behov for karbohydrater, og følgelig sultfølelsen. Jeg har jo enda litt fettlagre å gå på, og når kroppen er fornøyd med å tære på dem, trengs ikke så mye annen energi…

Nå viser det seg at dette også fungerer med (mer…)

Vurdert til: av 32 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Etter all kontroversen omkring den nye siden iam.no, som utleverer folks adresser, telefonnummer, og annen informasjon som er tilgjengelig om dem rundt omkring på nettet, fant jeg ut at jeg måtte foreta et søk etter meg selv der. Hvilke spor har heftet seg ved navnet mitt der ute på den store verdensveven?

Fant litt forskjellig av lenker til game avisartikler som dekket saker jeg har rotet meg borti i jobbsammenheng. Det var jo forventet. Men så dukket det opp et bilde:

Det hadde jeg ikke tenkt på. Festlig… Fruen uttrykte, muligens av frykt for å skade min sarte sjel, (mer…)

Vurdert til: av 30 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Bergen er grunleggende uenig med Anna Anka i mange ting, muligens i det meste. Bergen har tenkt å skifte bleier (men ikke si noe til min kone om det, så kanskje jeg kan snike meg unna et par ganger i starten…), men Bergen og Anna Anka har en ting til felles: Bergen har lyst til å trene å holde seg i form bl.a. for å se best mulig ut for sin ektefelle og for å være en sunn og sprek bestefar på 80 år en gang der fremme. Kanskje Bergen er litt lik Anna Anka? Har Bergen dermed holdninger fra middelalderen? Kanskje det?

Vurdert til: av 31 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

“The only thing necessary for the triumph of evil is for good men to do nothing.”

Edmund Burke (1729-1797)

(mer…)

Vurdert til: av 25 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I forbindelse med en undersøkelse som viser at overvekt er på vei oppover til å bli den største risikofaktoren for å få kreft etter røyking (i USA regner man f.eks. med at 20% av nye krefttilfeller er overvektsrelatert) uttaler kreftekspert Andrew Rennan at “å be folk slanke seg fungerer åpenbart ikke”. Derfor anbefaler han at man jobber med å finne de biologiske mekanismene som fører til overvekt i stedet.

Jeg tror det er strålende med forskning på overvektens årsaker. Hvor mye kreftrisikoen øker med overvekt er ekspertene åpenbart uenige om, men at overvektsepedemien er en stor utfordring for de fleste overvektig, i tillegg til samfunnet i sin helhet, er det jo i grunnen ingen tvil om. Uavhengig av om man mener at overvektige har skylden i sin egen overvekt eller ikke, så har ikke samfunnet råd til å sitte stille å se på at problemet utvikler seg. Skal man gjøre noe som funker, er det viktig å starte med den erkjennelsen som Rennan komer med. Strategien med å be folk om å slanke seg, og å fortelle oss hvordan den ideele måten å gjøre det på er, funker åpenbart ikke. Hvis man er interessert i å faktisk hjelpe enkeltmennesket som sliter med overvekt, og til å bidra til å møte den utfordringen vi har som samfunn, må man finne på noe annet. (mer…)

Vurdert til: av 32 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lurer på hvor lenge jeg kommer til å synes at det er givende å trene på Elixia, eller et annet treningsstudio for den saks skyld? Han karen her viser jo at det er mulig å trene en stund til. Litt festlig i grunnen…

Her er han på Youtube også

Vurdert til: av 25 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

For et drøyt halvår siden kjøpte jeg meg en ny treningskamerat. Jeg kjøpte meg en Nokia N95 8GB – en telefon med videofremvisning. Den har blitt min store medhjelper på kjedelige treningsøkter.

Det er noen treningsformer jeg vet er gode for meg, men som er gruelig kjedelige. Jeg liker egentlig ikke å løpe på tredemøllen, og i hvert fall ikke å sykle på ergometersykkelen. Det handler om å bekjempe kjedsomhet og smerter i beina – da trenger jeg noe utenfor meg selv å fokusere på – noe som hindrer meg fra å kjede meg og som gjør at jeg glemmer at beina gjør vondt, i hvert fall ikke merker det så mye som ellers… Eksternalisering av fokus heter det visst på fagspråket, og det er et vanlig hjelpemiddel i kampen mot smerter. Det er mye lettere å fokusere på noe annet enn å prøve å ikke å tenke på at en har det vondt… Prøv å ikke tenke på en rosa elefant de neste 30 sekundene? Det er her min Nokia N95 kommer inn. (mer…)

Vurdert til: av 25 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

“While we are postponing, life speeds by.”

Seneca (3BC – 65AD)

(mer…)

Vurdert til: av 25 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

…før fristelsen faktisk er spist…

I dag hadde jeg et svakt øyeblikk på den lokale Meny-sjappa. Jeg gikk forbi potetgullreolen på vei til kassen, og plukket med meg en pose av min gamle favoritt fra den hyllen: Kims Mexican Fiesta… Ikke bra. Jeg kom til kassen og begynte å legge varene på båndet. Jeg hadde kvaler – rett og slett dårlig samvittighet. Jeg trengte jo ikke den potetgullposen. Med tanke på det jeg hadde spist hittil på dagen burde jeg jo rett og slett ikke spise den.

Så bestemte jeg meg: Det er ikke for sent å snu! (mer…)

Vurdert til: av 65 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

For to år siden la jeg ut et innlegg om politikk mot overvekt, der jeg snakket om hva jeg tror kunne ha hjulpet meg i kampen mot min sykelige overvekt på opp til 185 kg og en BMI på over 54. Siden VG-nett setter fokus på dette temaet denne dagen før dagen, ble jeg fristet til å lege ut lenken til dette (http://lifechange.vgb.no/2007/08/29/politikk-mot-overvekt/), og gi en liten oppdatert kommentar til responsen fra partiene på VGs spørsmål.

Med bakgrunn i min erfaring tror jeg det utvilsomt mest effektfulle grepet politikerne kan komme med er å tilby trening og støttestruktur “på blå resept” – altså gratis, eller eventuelt subsidiert. Men jeg tror ikke det hjelper å gi et medlemskap på et treningsstudio – det må følges opp med forpliktende oppfølging (mer…)

Vurdert til: av 268 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

“Det er ikke nødvendigvis den som oppdager flest feil som er den smarteste…”

Egil Svartdahl

Var på et foredrag av Egil Svartdahl i dag. Det var festlig. (mer…)

Vurdert til: av 30 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det har kommet ny forskning igjen. Nå har man dokumentert en sammenheng mellom når måltider inntas og vektøkning. Hvis man spiser når kroppen egentlig er innstilt på å sove – som f.eks. på natten, legger en mer på seg av denne maten enn om en hadde spist samme matmengde på dagtid – når kroppen er innstilt på å være i aktivitet.

I alle år har jeg hørt de uformelle “kjerringrådene” mot overvetk: Ikke spis mye om kvelden – spis heller mer til frokost og lunsj. Samtidig som både fageksperter og andre rådgivere anbefaler dette, sier også “ekspertene” at det egentlig ikke betyr noe når på døgnet man spiser. Det er uansett slik at totalkonsumet med kalorier i løpet av et døgn er det avgjørende. Jeg fikk litt sjokk når jeg leste en fagartikkel som hevdet hardnakket at også i forbindelse med energien som benyttes til nedbrytingen av maten i kroppen spiller det ingen rolle når jeg spiser på døgnet, og hvor mange måltider jeg fordeler dagens spising utover. (mer…)

Vurdert til: av 41 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

“The true measure of a man is how he treats someone who can do him absolutely no good.”

Samuel Johnson (1709-1784)

Vurdert til: av 40 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har en svakhet. Vel, hvis jeg skal være ærlig har jeg nok flere, men i denne omgang tenkte jeg å trekke frem en jeg har merket meg spesielt i det siste: jeg er gruelig glad i lasagne. Derfor har jeg laget meg sunne varianter av den slags (se f.eks. denne oppskriften). Utfordringen er at jeg har oppdaget at lasagnen i varmtdisken i ICA-sjappen og Meny-sjappen nær jobben er veldig god. Hver gang jeg går inn i en av disse butikken blir jeg fristet til å kjøpe dette – veldig fristet…

Problemet med denne lasagnen er at den på ingen måte kan sies å være sunn. Meny har vært så elskverdig å legge inn en beskrivelse av kaloriinnholdet på lappen når jeg kjøper det der. Når jeg plotter infoen fra denne lappen får jeg følgende kalorikake opp:

I begynnelsen av august merket jeg at jeg hadde spist lasagne sikkert 3-4 ganger i uken de første to-tre ukene etter ferien. Slikt går jo ikke. (mer…)

Vurdert til: av 38 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende