I går skrev jeg om mitt første møte med snøbading. I dag er det på tide å skrive om mine første forsiktige forsøk på å vekke til liv min 20 år gamle kompetanse på skigåing. Jeg vet jeg er nordmann, men det er faktik nærmere 20 år siden sist jeg gikk på ski, men nå har jeg altså prøvd igjen.

Det er viktig for meg å ha flest mulig strenger å spille på når det kommer til trening. Derfor er det viktig å prøve ut nye ting når det byr seg en mulighet. Nå hadde konen lyst på en skitur, og dermed var det jo på tide at jeg prøvde meg jeg også. Skiene har forsvunnet fra boden de stod i for 20 år siden, og skoene har jeg vokst ut av, så det har liksom vært litt terskel for å komme i gang med skigåing igjen. Det trengs utstyr for et par tusen for å gå på skitur nå til dags, og det er liksom litt drøyt når jeg ikke vet hvor godt jeg kommer til å trives med det igjen.

Men nå har jeg fått lånt meg et skipar i vinterferien, og er på hytten med konemor og annen familie. Det er jo ikke et typisk skiterreng her, men et stort jorde utenfor som det går fint an å ta noen runder på bare for å teste ut om jeg kan trives med ski på beina igjen. Og som sat som gjort – utprøving har skjedd. (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

De siste dagene har medført nye opplevelser – en helt ny, og en som jeg kjente godt til for 15-20 år siden, men knapt har vært borti siden dan gang.

Vi begynner med den helt nye, og kommer heller tilbake til den gjenoppvekkede gamle kunsten i morgen. Den helt nye har på overflaten ikke så mye med vektnedgang og helse å gjøre – mer med et relativt barnslig behov for å markere en stereotyp maskulin identitet. Den er likeevel relevant,om enn mer indirekte.

Denne uken har jeg vært på konferanse på Solstrand Hotell og Bad – bergensområdets mest behagelige konferansehotell. Det var jeg som hadde lagt opp konferansen, og følgelig var det rom for å bedrive trening, avslapping e.l. i løpet av dagene. Jeg fikk lagt inn et par intensive svømmeøkter i bassenget, selv om jeg må innrømme at jeg brukte mer tid i boblebadet enn jeg brukte på svømming.

Et av de behagelige bassengene på Solstrand er utebasenget. Det holder god temperatur, og var denne uken omgitt av 40 cm snø. Det var bare kjekt, inntil en av mine mannlige kollegaer bestemte seg for å ta turen opp av bassenget for å bade i snøen (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Forrige uke var vært hektisk. Jeg hadde fri i går (søndag), men bortsett fra det sitter jeg nå med følelsen av å ha vært på jobb mer eller mindre sammenhengende siden sist mandag. Slikt går ikke i lengden, men jeg har en jobb hvor slikt må påregnes innimellom.

Uansett, slike uker blir det vrient å få trent. Jeg fikk trent skikkelig mandag kveld, men så var det stopp frem til jeg var ferdig med to foredrag lørdag ettermiddag. Da var jeg passelig sliten, og svært lite motivert for å sette meg på treningssykkelen. Det lå lenge an til at mitt hellige prinsipp om minimum tre treningsøkter i uken, alltid, skulle ryke.

Men så kom svigerinnen på besøk (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

If you can’t feed a hundred people, then just feed one.

Mor Teresa

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

For et par uker siden la jeg ut en oppskrift på “en mindre usunn pizza”, og jeg rekker innom denne uken også med en til variant av den slags:

Oppskrift for 2 porsjoner:

• 2 stk polarbrød, hvete
• 15g sweet chilisaus (Thai delight)
• 15g Idun ketchup (uten tilsatt sukker)
• 180g kyllingfilet naturell (1 stor en) (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Min kone har fått seg en slik ny og fancy fruktpresser, eller juicemaskin om du vil. Dermed flyter det over av nypressede juicer hjemme, og søppelbøtten fylles av uttørket fruktkjøtt. Men hvordan regner man ut kaloriinnholdet i noe slikt? Ligger alle kaloriene i saften og følgelig havner i juicen, eller forsvinner noe ut med fruktkjøttet i søppelet? Noen som har peiling? Juicen smaker utmerket. Prøver bare å finne ut hvor mye jeg bør drikke av den…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I prosessen med å sette meg mål for livet har jeg gjort mange øvelser. Jeg gir litt mer oversikt over dem i innlegget på mandag, så bla tilbake igjen til det hvis du vil ha mer bakgrunn for dette innlegget…

Denne øvelsen gjorde jeg en stund etter den opprinnelige runden med refleksjon over livet og aktiv drømming om fremtiden. Det er viktig for meg å komme tilbake til denne prosessen med jevne mellomrom. Visjonen for livet mitt endrer seg litt underveis. Det dukker opp nye personer og jeg overrasker meg selv i min egen utvikling. Man tenker fort litt annerledes bare ved å bli eldre, og det å vite at drømmer og mål ikke er hugget i stein gjør det lettere å være frimodig i prosessen av å drømme dem. Uansett – dette var en god øvelse som jeg gjerne skulle ha gjort i begynelsen av prosessen. Det var bare det at jeg ikke kom over den før en stund senere…

Øvelsen gikk ut på å skrive setninger som begynte med følgende formulering: “Før jeg dør vil jeg….” . Jeg skrev så mange slike setninger jeg ville, men sørget for å skrive minst en setning på knyttet til hver av dimensjonene i livet i denne listen: (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

“You can avoid reality, but you cannot avoid the consequences of avoiding reality.”

Ayn Rand (1905-1982)

Tenkte dette visdomsordet passet i lys av gårsdagens innlegg…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg snakket litt med en som hadde gjort mange forsøk på vektnedgang – noen av dem vellykkede for en periode, men hun var nå i en situasjon hvor hun ikke var helt fornøyd med tingenes tilstand igjen. Hun spurte meg om hjelp, og mitt svar var: Det begynner med ærlighet. Det begynner med å gå på vekten og forholde seg til virkeligheten som den er.

Det fortsetter for mange med å begynne å skrive ned det man spiser i løpet av dagen. Jeg leser litt i en bok for tiden, Cognitive Behavioural Therapy of Obesity, av Cooper, Fairburn og Hawker (2004). Jeg leser den først og frest for å holde meg selv skjerpet og fokusert, og jeg er ikke helt overbegeistret over deres tilnærming, men jeg kan alltid plukke opp noe fra en slik bok. Uten å gå i detaljer henviser de til undersøkelser som viser at de som fører en kostholdslogg i sitt forsøk på å redusere vekten, statistisk sett oppnår betydelig større vektnedgang en de som ikke gjør det (s. 23).

Jeg tror vi aldri bør la oss styre blindt av statistikken. Vi er individer, og ikke tall i en statistikk. Det vil alltid variere hvor presist statistikken treffer oss. Men når statistikken er ganske overveldende kan det være en idé å la seg utfordre av den, og teste om resultatet av den fungerer for meg? (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg er inne i en serie med innlegg om teknikker og øvelser jeg gjorde for å sette meg mål for livet, noe som igjen medførte en mye mer grunnfestet motivasjon for vektnedgang. Du finner flere av disse innleggene ved å bla bakover i bloggen her. Tidligere ar jeg bl.a. skrevet om å sette seg mål for livet gjennom selvannalyse og gjennom dramatisering. I dag tenkte jeg å si litt om teknikken jeg kaller målsetting gjennom aktiv dagdrømming.

Denne øvelsen går ut på å drømme seg frem til et tidspunkt lenger frem i tid, og så beskrive det en ser rundt seg. En slik beskrivelse kan gjøres med ord, eller med tegning, maling o.l., alt ettersom hva en trives best med. Jeg trives best med ord, og har gjort øvelsen(e) på denne måten. Jeg gjorde øvelsen to ganger. Den ene tenkte jeg meg frem til tre forskjellige tidspunkt på kalenderen. Denne øvelsen så slik da slik ut: (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg liker mange treningsformer, og har  i grunnen tenkt at jeg skal holde på med trening lenge – gjerne resten av livet. Men etter hvert har det gått opp for meg at det egentlig ikke er et valg. Det er en fordel at jeg har lyst til å trene, men hvis jeg slutter, kommer jeg trolig til å gå opp i vekt igjen på en ubehagelig måte. Etter å ha prøvd meg på denne “stabiliseringsfasen” i halvannet år nå, etter en vektnedgang på 80-90 kg, er konklusjonene klar: Jeg må trene regelmessig, resten av livet.

Jeg er ikke lenger like systematisk med føring av kaloridagbok som jeg var i vektnedgangsfasen. Men jeg fører fortsatt ganske ofte, spesielt når jeg har behov for å gjøre noen justeringer etter en litt negativ utvikling en uke eller to. Jeg har tidligere fortalt at jeg har hatt utfordringer med appetittkontrollen helt siden fødselen, og hvordan det har ført til overspising. Jeg har nå tillagt meg nye vaner, spiser ganske kontrollert, og spiser generelt ganske sunn mat. Likevel merker jeg at hvis jeg ikke skal gå rundt sulten i betydelig grad, må jeg enten spise “unormalt sunt”, eller så må jeg spise opp til mitt anbefalte kalorinivå med det jeg vil kalle “normalt sunn” mat. Dager hvor jeg får i meg noe usunt (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

På søndag la jeg ut dette innlegget om en litt mindre usunn pizza. Konen er i pizzahumør for tiden, og jeg kjøpte derfor inn ingrediensene til pizza denne helgen også. Oppskriften ble fulgt, men med en justering. På forrige søndags innlegg fikk jeg nemlig en kommentar fra “Trivselsdamen” om at dersom jeg rev osten på den tettste siden av rivjernet, ville jeg trenge mye mindre ost enn hvis jeg rev den med den vanlige, grovere siden. Jeg tenkte jeg fikk prøve det ut.

Jammen funket et ikke gitt. Jeg kunne kanskje ikke halvere ostebruken, men i stedet for 100g lettost 125g fersk mozzarella, som jeg har brukt før, trenge jeg bare 70g lettost per pizza med denne metoden. Det dekket vel så bra som det pleier med grovere rivjern og mer ost. Takk for tipset “Trivselsdamen”. Kan komme til å følge det rådet igjen…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

“I truly believe that the difference between average people and achieving people is their perception of & response to failure.”

John Maxwell

(http://johnmaxwellonleadership.com/2010/01/28/on-success-and-stupidity-take-two/)

En av de største forskjellen på dette, i hvert fall hittil suksessrike prosjekt for vektnedgang i forhold til tidligere mislykkede prosjekter med samme mål, har vært måten jeg har taklet sprekk og nederlag på. Det (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg fortsetter her serien om hvilke prosesser jeg gikk gjennom for å finne ut av hva jeg ville med livet. En bieffekt av denne prosessen var en mer dyptgående motivasjon for vektnedgang, selv om det ikke var et mål for prosessen i utgangspunktet. Jeg har beskrevet denne prosessen mer i mitt forrige innlegg, om å sette seg mål for livet gjennom selvanalyse. Her er en mer dramatisk øvelse jeg gjorde, som var meget effektfull for meg:

Se for deg din egen begravelse. Se deg selv ligge i en åpen kiste og at alle viktige personer i ditt liv er tilstede. Mens de venter på at seremonien skal starte, begynner de å snakke om deg. Din familie, dine venner, dine kolleger, dine naboer, andre mennesker som har blitt berørt av ditt liv. Hva håper du at de vil si om deg. Hvordan vil de huske deg?

• Hva har ditt liv skapt?
• Hvem har komt til begravelsen din? Hvem har du betydd noe for?
• Hva vil du at barna dine skal si om deg i sine taler?
• Hva skal ektefellen tenke om samlivet med deg? (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende