For de av oss som har erfart at en proteinrik kost er en effektiv strategi i kampen mot overflødige kilo kan det være “bekreftende” å sjekke ut denne artikkelen på dagbladet.no i dag. Ny forskning viser at kroppenens brune fettceller, som er viktige for å omgjøre fett til varme i kroppen, blir stimulert av et økt proteininntak. Dermed produserer kroppen mer varme, og svir flere hvite fettceller, som er de som legger seg på magen… Greit. Hvis det bare nå viser seg at dette gjelder for mennesker også. Foreløpig er det kun dokumentert at denne effekten trer inn hos mus

Jeg har stor tro på et proteinrikt kosthold. Min erfaring er at det gir mye bedre metthetsfølelse – en viktig komponent for vektnedgang. Videre krever det så mye mer energi å omdanne protein til  brukbar energi for kroppen at man i realiteten får en 30% kalorirabatt på proteinene i forhold til fett og karbohydrater. Det er også praktisk når vekten skal ned.

Slike nye forskningsresultater dukker opp i ny og ne. De forteller oss om hva som skal hjelpe med vektnedgang. Slikt kan gi ideer og inspirasjon til å prøve nye ting. Jeg lever etter prinsippet: “prøv alt og hold fast på det som funker”. Ideen til et proteinrikt kosthold fikk jeg lenge før denne forskningen, og min erfaring er at proteinrikt kosthold funker. Derfor holder jeg meg til det i perioder hvor jeg (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er et spørsmål jeg stiller meg selv innimellom. Det finnes forkningsresultater som entydig viser at det å skrive kostholdslogg er ett av de sikreste og mest effektive grepene man kan gjøre for å gå ned i vekt. Det er jo “statistikken”. Når jeg møter statistikk, eller forskning om du vil, må jeg alltid vurdere om mitt liv passer inn i den. Jeg er et unikt individ, og det er ikke sikkert at det som passer for “den gjennomsnittelige overvektige”, passer for meg. Jeg er nemlig ikke “den gjennomsnittelige overvektige”. Men siden jeg sannsynligvis har en del fellestrekk med denne gjennomsnitsfiguren, kan jeg la forksningen og statistikken være en god pekepinn på ting det kan være verdt å prøve ut. Når forskningen viser at gjennomsnittspersonen dobler sin vektnedgang ved å skrive ned maten vedkommende spiser, bør jeg i hvert fall prøve det.

Og jeg har prøvd det, og det funker. Når jeg skriver kostholdslogg går jeg mer ned i vekt enn når jeg ikke gjør det. Det er ingen tvil når jeg ser bakover på de forskjellige periodene med vektvariasjon de siste årene. Kostholdslogg funker for meg. Likevel er det ikke alltid like lett å motiver mehg selv til å gjøre det. Tar det lang tid? Nei, egentlig ikke. Er det veldig vanskelig? (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

“If you always do what you’ve always done, you’ll always be what you’ve always been”

Josh McDowel

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det har vært foretatt en klinisk undersøkelse i USA som viser at de deltagerne over 55 år som begynte hvert måltid med å frikke et glass vann ( i tillegg til å prøve å følge en kalorifattig diett) gikk ned 30% mer i vekt enn de som droppet de to vannglassene, men ellers prøvde å følge den samme dietten. De som fortsatte å drikke vann etter at de gikk av dietten var også de som klarte å holde vekten stabil et år etter vektnedgangen. Ja, de hadde faktisk i snitt gått ned en liten kilo til.

Desverre gjalt dette kun “middelaldrende”. Tilsvarende forsøk har vært gjort med ungdommer (og jeg merker meg med en viss glede at jeg inkluders i den kategorien) melllom 18 og 35. For oss ungdommer (må si det mens jeg kan, blir 35 om noen måneder…), og vannglasstrikset hjalp ikke der. Forskerne sier at det trolig har sammenheng med endringer i hvordan tarmene fungerer etter hvert som årene kryper på. De over 55 får mer metthetsfølelse av vannglassene enn oss ungdommer, og vi spiser dermed like mye til måltidene uavhengig av om vi drikker de der vannglassene først eller ikke :-/

Jaja, er du over 55 er det jo et greit triks å ta med seg. Og det går jo an å prøve det for oss som er litt yngre også? Spørsmålet en av forskerne, Carla Wolper, likevel stiller seg er hvorvidt folk vil drikke de to glassene med vann når de vet at det hjelper, eller om det er en for krevende endring? Det høres jo ikke så voldsomt ut – to glass med vann liksom, men endring er visst ikke like lett i praksis som i teorien. (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

“Et spesielt vanlig problem (for folk som prøver å holde seg til en begrenset kalorimengde) er omgjøringen av retningslinjer for kosthold til rigide diettregler. Et eksempel er å oversette prinsippet om kaloribegrensning til en regel om å aldri spise snacks eller mat med høyt kaloriinnhold…. For noen få mennesker er det å oversette retningslinjer til rigide regler hensiktsmessig. Fraværet av gråsoner hjelper dem til å holde seg til prinsippene. Desverre skaper likevel rigide regler problemer for de fleste. Dette er både fordi de mangler fleksibilitet og det dermed er sannsynlig at de blir brutt innimellom, og fordi den vanligste reaksjonen på et slikt regelbrudd er å midlertidig forlate sin ambisjon om å begrense kaloriinntaket”

Sitatet ovenfor er hentet fra Cooper, Fairburn og Hawkers bok “Cognitive Behavioural Therapy of Obesity” (Kognitiv adferdsterapi ved overvekt), 2003, s. 84-85, i undertegnedes egen oversettelse.

Min erfaring med denne problemstillingen er at rigide regler kan være nyttige, så lenge de er tidsavgrenset. Det er ikke så vrient å si nei til sjokolade i to uker i en periode hvor jeg har merket at sjokoladespising har blitt et problem, og jeg må gjøre en justering for å kommme meg tilbake “i rute”. Det som er mer utfordrende er å være i en situasjon hvor jeg ikke ser enden på de selvpålagte begrensningene av nytelse jeg egentlig vil være litt borti. Det kan det være vrient å holde seg unna fristelsene totalt hvis jeg mer eller mindre bevisst tenker at dette skal vare et år, eller helt til jeg har nådd en idaealvekt langt der fremme, eller kanskje hele livet….

Den eneste rigide regelen jeg har hatt i forhold til kosthold er at jeg skal være ærlig med meg selv. (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Two men looked out from prison bars

one saw mud

the other saw stars

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kom hjem etter en lang dag i går kveld. Hadde begynt dagen med å sove lenge (en god start på en dag hvis poenget er å spise lite – jo færre timer våken, jo færre timer å bli sulten på…). Jeg hadde brukt noen timer på kjøkkenet og laget en “ursunn” kyllinglasagne, og kostholdet hadde vært relativt kalorifattig. Selv med en skjokolade til frokostkaffen og potetsalat til svinefileten til middag var kalorisummen ikke mer enn drøt 1600 kcal – nesten 600 kcal under det kaloriantallet Vektklubb har tildelt meg i forhold til min startvekt og ønskede vektnedgang før jul.

Klokken halv ti kom jeg hjem etter å ha spasert en hyggelig kveldstur i lysløypen på Gullbotn utenfor Bergen med min kone, og jeg hade rom for over 600 kcal i “regnskapet”. Det gav rom for en ganske behagelig kvelds. Men så var det samtidig slik at jeg strengt tatt ikke var nødt til å spise mer den kvelden. Det var ikke det at jeg ikke var litt sulten, og slettes ikke det at jeg ikke hadde lyst på mat, men sulten var ikke sterkere enn at det fint gikk an å gå til sengs med den. Jeg bestemte meg derfor for at jeg ikke skulle spise kvelds,  en heller legge meg litt tidlig.

Som sagt, så gjort. Jeg var i sengs før klokken 23:00, og det gikk jo fint. Jeg overlevde den lille sulten, (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Da har jeg meldt meg på Vektklubbens interne konkuranse om å gå ned mest i vekt utover høsten. Jeg var i gang med en god trend for å justere vekten nedover til tosifrtet igjen før sommeren, og kan ikke la noen ukers “avbrekk” i USA ødelegge den trenden. Det første året mitt i Vektklubb deltok jeg på diverse slike interne konkuranser i VK, og fikk mye god motivasjon av det. Da vant jeg jo noen av de konkuransene også, så det var ekstra gøy…

Nå vinner jeg neppe, men jeg har troen på at jeg kan få litt motivasjon ut av deltagelse på en slik greie likevel. En av tingene jeg har lært meg i denne vektnedgangsprosessen er å analysere min egen psyke, finne ut hvordan jeg kan motivere meg selv, og så bruke de motivasjonstriggerne jeg har til å hjelpe meg ned i vekt. Konkuranseinstinktet mitt er en god slik motivasjonstrigger for meg, så da er det jo bare å bruke den… (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det kommer kanskje som en overraskelse på de som ikke kjenner meg, men min kone kan sikkert bekrefte den ovennevnte påstanden. Likevel er det greit å innimellom minne meg selv på at dette også gjelder på vektfeltet…

Jeg har hørt tall som sier at opp i 90% av alle som lykkes med vektnedgang legger på seg mer enn de opprinnelig tok av i løpet av de følgende fem årene. Det er en drøy statistikk. I mitt forsøk på å holde en stabil vekt må jeg ikke la meg skremme av en slik statistikk på en måte som gjør at jeg mister troen på at jeg skal klare å holde vekten, men jeg må samtidig la den fortelle meg at dette på ingen måte er lett. Det er så mange som feiler at jeg må være veldig skjerpet om jeg skal klare det som 9 av 10 mislykkes i. Det er vanskelig å lykkes, men det er mulig. Slik mental balansering kan være litt vrient innimellom…

Jeg har vært klar over det lenge at jeg på mange måter er relativt normal. Jeg har lyktes rimelig greit med en god del i livet, men har også mislyktes med en del. Jeg har en høyst brukbar selvtillit, men har på ingen måte noe illusjon om at jeg skulle være så mye bedre enn alle andre. På vektfeltet har jeg en lang historie med nederlag bak meg. Frem til jeg var rundt 30 skapte dette et selvbilde på vektfeltet som gjorde det vrient å kvitte seg med overflødige kilo og holde disse av. Jeg hadde en dyptliggende identitet som mislykket på dette området i livet, og når motgangen ble for stor ble disse overbevisningene på dypet av mitt tankeliv aktivert. Dermed gav jeg opp mine slankeprosjekt – det var jo ikke noe poeng i når jeg uansett ikke var flink nok. Så seg jeg hen i apati rundt vekten min, og la på meg noen flere kilo…

De siste årene har jeg derimot lyktes. Jeg har kvittet meg med et betydelig antall kilo – så mange at det er en god del som finner det for godt å fortelle meg hvor fantastisk flink jeg har vært. Når jeg så selv opplever å lykkes, og mange nok forteller meg at jeg har vært så veldig flink, begynner de dyptliggende overbevisningene mine om mislykkethet på vektområdet å justeres. Jeg begynner å bli trygg på at vektnedgang er noe jeg alltid kommer til å klare. “No problem! Jeg har gjort det før, og kan gjøre det igjen om det trengs.”

Det er for så vidt vel og bra. Selvtillit er viktig for å lykkes. Utfordringen blir hvis jeg, mer eller mindre bevisst blir så trygg på min egen fremtidige mestring av min vektutfordring at jeg ikke tar de små signalene om at det er fare på ferde på alvor. Hvis jeg er sikker nok på jeg uansett kommer til å lykkes, risikerer jeg å feilberegne, og legge på meg flere kilo enn det som sunnt er.

Jeg er ingen “supermann” på vektfeltet. (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

“Synd mennesker ikke kan bytte problemer. Alle synes å vite hvordan naboen bør løse sine.”

Olin Miller

Den engelske orginalen (de er jo som regel best på “originalspråket”): (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Leste en artikkel på flyet over til USA denne sommeren. Den fortalte at forskere ved University of Buffalo har gjort et forsøk for å undersøke prisens effekt på folks handlevaner. I et eksperiment hadde de satt opp prisene på usunn mat med 10% i en butikk, og observert hvordan handlende endret innholdet i sine handlevogner med denne endringen i prisene. Den viste en justering i hvilken varer som ble kjøpt. Kaloriinnholdet i handlekurvene gikk ned 6,5%. Det er kanskje ikke dramatisk, men ikke en helt uvesentlig mengde. En reduksjon på 6,5% av et kaloriinntak på 3000 kcal for dagen vil medføre 7-10 kg mindre på kroppen i løpet av et år. Hvis man multipliserer det med noen år blir det fort store tall…

Artikkelen jeg leste viste til at andre eksperimenter har kommet til samme konlusjon – prisnivå endrer faktisk folks handlevaner. Når sunn mat blir forholdsvis rimeligere og usunn mat blir forholdsvis dyrere, velger folk sunnere i butikken. Jeg merker jo at det påvirker meg også. Kaloriinnhold og sunnhet er en viktig faktor når jeg velger hva jeg skal putte i handlevognen, men pris er også en faktor. Det bestemmer på ingen måte alt, men er med og påvirker.

Det er mange utfordringer knyttet til beskattning av usunn mat og sponsing av usunn mat. Det er f.eks. ikke uproblematisk å si hvor grensene går mellom hvilken mat som skal kvalifisere til betegnelsen “sunn” og hvilken som skal kvalifisere til “usunn”. Det er likevel et tiltak jeg synes det er verdt å vurdere for samfunnet. (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg er tilbake i Bergen. Vi landet i går ettermiddag, og i dag var mitt store prosjekt å frakte kroppen min til jobb. Kroppen likt ikke det. I følge kroppen var klokken noe sånn som 01:00 når alarmen vekket meg, og 02:00 når jeg gikk inn på kontoret. Perioden jeg skulle jobbe varte fra 02:00 til 10:00 i Floridatid, og selv om det var lyst og fint ute, og Bergensklokkene sa at klokken var akkurat passe for å gå på jobb, føltes det om det var ett eller annet som ikke var som det skulle.

Jeg kom meg gjennom dagen på kontoret for så vidt greit. Jeg valgte litt arbeidsoppgaver i forhold til min konsentrasjonsevne. Men når jeg kom hjem hadde kroppen fått nok. Den protesterte høylydt, og sa “pute – nå!” Hva skal man gjøre i en sånn situasjon? Jeg kjente at jeg slet med å holde meg våken enten jeg satt eller stod, og alt jeg hadde lyst til var å legge meg ned… Heldigvis kom jeg på en annen idé.

Det var sol i Bergen i går, og værvarselen tilsa regn kommende dag, altså i dag. Når jeg har sittet på en ergometersykkel på kveldene i Florida har jeg lengtet etter å kunne variere med en Ulrikkentur. Jeg har ikke savnet treningsstudioet, men jeg har savnet å kunne gå opp på et fjell. Jeg kom ikke til å få den muligheten dagen etter. Kanskje det kunne være en måte å holde seg våken på? Det var en god tanke! Så la jeg meg nedpå litt med en pondusbok. Jeg hadde jo vært på lang reise dagen før – jeg hadde jo en god unnskyldning for å ta en treningsfri dag til, eller ikke…? (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

“Det er mange måter å bli en vinner på, men bare en måte å bli en taper: Å feile og ikke klare å se forbi nederlaget.”

Kyle Rote, Jr

Tips oss hvis dette innlegget er upassende