Den som unnskylder seg selv anklager seg selv

Gabriel Maurier

Engelsk original: (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Var hos legen i går. Har liksom ikke greid å ta meg inn igjen etter den omgangssyken jeg fikk for to uker siden, og har gått og hanglet med feber, kvalme og forkjølelse siden da. Han satt meg på en pillekur, og avsluttet med å gi meg 10 dager forbud mot svetting. Søren… Her har jeg ikke fått trent på 14 dager, så må jeg kutte treningen i 10 dager til? Ikke greit.

Men hva skal jeg gjøre med det? Legen vet sikkert hva han snakker om. Han sa at selv toppidrettsutøvere må kutte treningen når de går på de pillene han skrev ut til meg. Hvis Nordtug ikke kan trene på slikt får vel heller ikke jeg gjøre det. Men hva gjør jeg da? Kan jeg bruke den tiden jeg ellers ville invetsret i helsen med treningsøkter på en annen positiv måte? Kan jeg investere noe timer i helsen min på annet vis disse dagene? Kanskje det?

Kanskje jeg kan lage opp litt ekstra sunn mat til å ha i frysen? Kanskje jeg kan lese en bok om helse for å gi meg litt ny inspirasjon? (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Var på butikken på fredag. Husker ikke i farten hva jeg egentlig skulle ha, men jeg var nå havnet der. Humøret var bra, og planen var å gjøre som vi mannfolk ofte gjør: Gå inn på en butikk, kjøpe det vjeg på forhånd har planlagt at jeg skal kjøpe, hverken mer eller mindre, og gå hjem igjen. Greit og forutsigbart. Men rett innenfor inngangen stod det og lyste mot meg: Big One – kun kr. 24,90! Tankene begynner å løpe.”Det var billig”. “Det hadde jo vært veldig greit å ha noen sånne liggende i frysen”. “Big One er jo godt”. “Lenge siden sist jeg spiste det” o.s.v….

Litt bakgrunnsinfo: Nå har jeg vært syk med en eller annen virusgreie i to ukers tid. Jeg har stort sett komt meg på jobb, men vært kvalm og hatt periodevis feber siden sist mandag, og brukt mye av ettermiddagene og kveldene til å sove. Jeg har deverre ikke mistet appetitten, men fått en litt “snevrere” matlyst enn jeg pleier å ha. Normalt spiser jeg det meste uten for store periodiske svingninger i matlysten. Men nå de siste to ukene har jeg hatt mest lyst på pizza, pølse og hamburger, og ikke så lyst på så mye annet. Litt ugreit i grunnen. Heldigvis klarer jeg å spise på vilje, og har en kone som lager litt sunn mat innimellom også…

Men altså, her stod jeg og kikket ned i en fryser full av billig frossenpizza, med en sterk tilbøyelighet til nettopp frossenpizza, og måtte ta et valg. (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Rettferdiggjøring av et feiltrinn fordobler det

Fransk ordtak

Engelsk: “Justifying a fault doubles it”

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Var ikke greit dette her. Begynner på nytt år med firskt mot, og blir slått ut i nå nesten to uker med omgangssyke og influensa. Jaja. Det må vel gå over etter hvert. Har hatt mer enn nok med å prøve å ikke havne for langt etter på jobben, men kommer sterkt tilbake med bloggen

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Satt på bussen hjem fra jobb i dag. Normalt prøver jeg å lese litt på den reisen for å bruke den til noe mest mulig konstruktivt, men i dag var jeg så trøtt at jeg landet på å høre på nyheter på P1. Når jeg nærmet meg Lagunen begynte programlederen å snakke om overvekt, og jeg tenkte jeg fikk høre etter hva de hadde funnet ut nå. Nyheten var at norske rekrutter på sesjon i gjennomsnitt veier 3 kg mer enn tilsvarende rekrutter gjorde for 10 år siden. Den fysiske formen var i gjennomsnitt gått ned på andre områder også, og stadig færre rekrutter er egentlig i form til å delta i militæret. Dette er et problem for forsvaret, og det er naturlig å spørre seg hva som har skjedd med norske rekrutter de siste tre årene, siden de veier mer enn de gjorde før?

Kanskje de har blitt høyere? Neppe. Ernæringsfysiologen som uttalte seg hevdet at de neppe heller var blitt mer muskuløse. Ting tyder på at de rett og slett har mer fett på kroppen. Hvordan kan dette ha seg? Kanskje det gjennomsnittelige nivået av viljestyrke har gått ned? Kanskje intelligensen har gått ned? Kanskje det er mindre kunnskap om hva som er et sunt kosthold enn før? Kanskje det er mindre kunnskap om fordelene av en veltrent kropp ute og går i den yngre delen av befolkningen? Kanskje evnen til “å skjerpe seg” har gått ned de siste årene? Eller hvis vi blir litt evolusjonistiske av oss: kanskje kvinnene har begynt å foretrekke mannfolk med litt mer polstring rundt magen, og vi mannfolkene derfor naturlig utvikler oss i den retningen? (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vel – egentlig er det jo umulig å “føle” seg tjukk. Jeg kan føle et lett press mot magen fra t-skjorten. Jeg kan se at magen er større enn for noen måneder siden, men jeg kan ikke “føle” at jeg er tjukk. Jeg kan bare tenke at jeg er tjukk, og så føle meg trist eller gretten, men tjukk er ikke en følelse. Så hvis jeg skal være ærlig, så tenker jeg at jeg er tjukk. For fire år siden ville dagens magemål virket som en nesten utopisk forbedring fra mine da nesten 190 kg. Men jeg er litt tjukkere i dag enn for halvannet år siden. Jeg ble liksom vandt til å være tosifret, og nå har jeg vært tresifret en stund, og legger merke til forskjellen både i forhold til hvor stramme klærne er og hvor stor magen ser ut.

Jeg er egentlig i ganske bra form. Jeg merker når jeg trener med andre at jeg er i minst like god form som mange som er både yngre og betydelig slankere enn meg. Jeg holder greit på både treningsmøllen, ergometersykkelen, basketbanen og i vektstudioet, og fettprosenten var helt akseptabel når jeg veids 93 kg, selv om jeg bare har 185 cm å fordele det på, og BMI-en dermed fortsatt var høy. Folk som ser meg med klær på blir ganske overrasket når de hører jeg er tresifret. Så konen har egentlig rett når hun strengt, og tilsynelatende svært så oppriktig forteller meg at jeg ikke er tjukk.

“Tjukk” er jo et relativt begrep, og i forhold til min tidligere vekt er jeg jo bortimot slank. Jeg begynner bare å bli litt lei av å ikke få helt til den vektstabiliseringsfasen like godt som jeg ville. Jeg får korrigert ned noen kilo mot tosifret, så dukker det opp en reise, en juleferie eller en konferanse som jeg ikke takler godt nok, og jeg glir opp igjen de kiloene jeg hadde korrigert meg ned. (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I romjulen laget min kone en av mine favorittkaker. Det var en slags pressang til meg midt i romjulen. Vi åpnet den med å servere den i et besøk, men halvparte stod igjen i kjøleskapet når besøket var gått. Hun liker den ikke så godt, og var ikke fristet til å gå å småspise av den. Den stod der bare til meg. Denne kaken er av det svært usunne slaget, men nå var det jul, og jeg skulle få spise litt kake

Men så kommer da neste dag hvor jeg skal ta et kakestykke. Erfaringsmessig vet jeg at jeg  fort er fristet til å ta det planlagte stykket, men så returnere til kjøleskapet for et lite stykke til, og så gjerne et lite stykke til etter det igjen også. Og da begynner det å bli litt mye.. Men nå prøvde jeg et lite triks for å hjelpe meg selv til bare å ta det ene stykket jeg skulle ta for dagen. Når jeg hadde forsynt meg med et passende stykke tok jeg kakespaden rett med til vasken, vasket den med zalo, tørket den og la den tilbake i skuffen. Dte ble en slags symbolsk avslutning av serveringen. Serveringsutstyret var jo alt tilbake i skuffen sin. Jeg kunne jo ikke burke det en gang til da…

Nå var det selvfølgelig et lett overstigbart hinder. (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Etter at jeg begynte på den hittil relativt vellykkede etappen av mitt mer eller mindre livslange prosjekt med vektnedgang har jeg nå gjennomlevd fem julaftener og et tilsvarende antall romjuler og nyttårsaftener. Det har vært varierende effekt av disse. Jeg har tradisjonelt pleid å spise veldig mye mat i juleuken. Det å spise til jeg nesten sprenger har vært standard rutine på julaften opp igjennom årene. Men i år har jeg merket at jeg ikke har hatt behov for å spise like mye. Jeg merket det i grunnen i fjor også, men enda tydleligere i år. Det er fortsatt viktig med pinnekjøtt på julaften, men spiserefleksene mine stopper tidligere nå enn de gjorde før. I år var det flere normalvektige ved bordet som hevdet å være sprengmette både julaften og ved andre måltid i romjulen, men jeg var ikke blant dem som rullet fra spisebordet til sofaen før gaveutdeligngen, og var det i grunnen ikke i fjor heller. Merkelig… Kan det hende at flere år med bevissthet rundt kosthold kan påvirke mine reflekser så sterkt at det til og med påvirker responsen min til julemat?

I 2006, 2007, 2008 og 2009 var jeg avhengig av å øke treningsdosene mye i desember for at det ikke skulle gå for mye ut over vekten. Det var effektiv medisin. Jeg trente mye, spiste mye, og klarte meg sånn noenlunde gjennom julen med det. I år har jeg stått på stedet vil vektmessig gjennom julen selv om jeg ikke har fått trent like mye. Vi flyttet i nytt hus 15. desember, og siden da har det å få noe som ligner på orden i huset tatt så mye tid at jeg ikke har fått trent. Jeg har tatt min første bevisste treningspause over så lang tid på flere år. Og likevel veier jeg like mye som tre uker før jul? Merkelig… (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Da har jeg og squashbaben landet i helt nytt rekkehus i Fana. Over halvparten av banankassene er tømt, julebesøkene er unnagjort, og internettlinjen er lagt inn etter en noe lenger ventetid enn jeg først trodde. En god start på 2011…

Det betyr at jeg så smått er i gang med blogging igjen også. Det blir forhåpentligvis bra… Og siden flere i mitt nettverk har indikert at de ønsker å komme i bedre i form i løpet av året, og at de ønsker å dra litt veksler på relasjonen med meg for å få det til, er det ikke umulig at det blir litt helsefokus utover i 2011 også. I tillegg er jeg jo fortsatt i den fasen som kalles vektstabilisering, og har stor forståelse for de som hevder at den er enda mer krevende enn selve vektnedgangsfasen. Joda – det blir nok vekt- og helseblogging fra Bergen i 2011 også

Tips oss hvis dette innlegget er upassende