Så en plakat på BT på nett i dag. I forbindelse med en marsj for homofile i Bergen i dag var det en dame som holdt opp en plakat med påskriften “BORN THIS WAY”, trolig for å markere at hun tenkte hun var født homofil, og at hun derfor ville at hennes hmofili skulle anerkjennes ut ifra den antagelse. Det var et av spørsmålene som ble viet betydelig oppmerksomhet av Harald Eia i hjernevaskprogrammene hans for et drøyt år siden. Der kranglet mer eller mindre homofile forskere om de var født slik eller blitt slik, og om spørsmålet i det hele tatt var noe poeng i å diskutere… Dette er ikke innlegg i den debatten, men bildet av damen med plakaten i dag trigget tanker hos meg i forhold til min overvekt. Jeg har vært overvektig stort sett siden fødselen. Jeg doblet min fødselsvekt på 8 uker, og har holdt meg, i varierende grad, i overkant av samfunnets normalstandard for vekt siden. Ble jeg født slik? Er jeg “BORN THIS WAY”? Eller kanskje “BORN THIS WEIGHT”?

Det finnes forskjellige teorier om hvorfor mennesker gjør det de gjør og blir som de blir. Jeg leste nylig litt i boken Aktør eller brikke av Roald Nygård som drøfter menneskets selvforståelse. En av teoriene han drøfter er trekkteorien. Trekkteorien ser på menneskers handlemåte “som resultater av mer eller mindre stabile personlighetstrekk” (Nygård 2007:484). Disse grunnleggende personlighetstrekkene er “egenskaper” vi har mer eller mindre av. Nygårds utfordring til oss er ikke å late som om disse teoriene ikke har noe for seg, men vil å vurdere hvordan vi lar teoriene prege oss. Hans poeng er at det kan stemme at vi har noen mer eller mindre medfødte personlighetstrekk, men at vi selv må bestemme hvordan vi vil at disse personlighetstrekkene skal prege livene våre.

Jeg har opp igjennom årene behandlet meg selv som innehaver av forskjellige personlighetstrekk. Noen av disse har vært knyttet til min overvekt. Selv om jeg på mange andre områder har blitt oppfattet som selvdisiplinert av andre, har jeg på spørsmål om mat, drikke, trening og noen andre felter tenkt at jeg har liten sevldisiplin. Faren i å oppdage slike trekk er at man kan gi opp. Man kan tenke at jeg er sånn, og det er ikke noe å gjøre med det. Konsekvensen kan da bli at jeg ikke ser mulighetene for at dette eller disse personlighetstrekkene kan få andre konsekvenser i livet mit enn de får i dag. Kanskje finnes det noen muligheter for å unngå at min manglednde selvdisiplin i forhold til mat trenger å føre til en massiv overvekt?

På den andre siden er det en fordel med tanken om at jeg har et medføtt personlighetstrekk som gir seg utslag i liten selvdisiplin på disse områdene. Hvis det faktisk er tilfelle, kan jeg for det første slutte å tenke at jeg må være et så mye dårligere menneske enn anboen, siden han klarer å være slank og veltrent og jeg ikke er det. Det er ikke noe poeng i å sammenligne meg med naboen dersom vi har forskjellig utgangspunkt. Den erkjennelsen er god for psyken og humøret. For det andre kan jeg slutte å prøve å være noe jeg ikke er, og heller prøve å finne andre strategier for å løse utfordringen. Jeg har to standardsvar på spørsmålet om hva som gjorde at jeg lyktes med å gå så mye ned i vekt som jeg tross alt har gjort. Det ene av disse er at jeg sluttet å prøve å være flink, og begynte å prøve å være smart i stedet. Om det var medføtt eller ikke, så hadde livet uansett vist meg at jeg ikke var spesielt flink når det kom til å begrense mitt matinntak. Da var det ikke noe poeng i å prøve å følge en strategi som tilsa at jeg måtte prøve å være flink til akkurat det. Jeg måtte akseptere at det var et trekk ved min personlighet der og da, og prøve å finne måter for å strukturere livet mitt på som tok høyde for dette personlighetstrekket, hvor jeg likevel kunne komme nærmere mitt ideal om en sunn og veltrent kropp.

Er jeg “BORN THIS WAY”? Det er trolig et trekk ved min person at jeg har en mangelfull appetittregulering som gjør at jeg lett kan fremstå som med manglende selvkontroll på vektfeltet. Det betyr ikke at jeg er født overvektig – at dette personigetstrekket har makt i seg selv til å gjøre meg overvektig. Det kan bety at forsøk på å være “flink” og selvdisiplinert er dårlige strategier for å lyktes med vektkontroll, men det betyr ikke at jeg ikke kan klare å leve et sunnt liv i en sunn kropp for det. Så er det selvøflgelig et spørsmål om slike trekk kan endres, men det får jeg komme tilbake til senere for nå er dette blogginnlegget langt nok…

Kilde: Nygård, Roald. Aktør eller brikke – søkelys på menneskets selvforståelse. Oslo: Cappelen. 2007

Tips oss hvis dette innlegget er upassende