Tidligere i livet har jeg i perioder spist en del pizza av den typen du kjøper enten i fryse- eller kjøledisken fra norske matvareforretninger. Før jeg begynte med de siste års relativt vellykede vektnedgang var slik butikkpizza (f.eks. Grandiosa) som regel spist etter mønsteret 1 pizza per person. Dette var også stort sett normalen blant kompisene mine når vi var flere som spiste pizza sammen, selv om disse var normalvektioge, og det virket som en “normal” ting å gjøre. Etter sommeren 2006 har det blitt mindre pizza, noe som nok har vært en av årsakene til at kroppen min også har blitt betydelig mindre siden den gang. Jeg har prøvd å gjøre maten jeg spiser sunnere i stedet for å bytte ut maten jeg liker med nye typer sunn mat som jeg ikke har vært like begeistret for. Det har jeg stort stet lyktes med i de fleste tilfeller. Jeg har fått laget sunnere lasagne, taco, gryter, biffmiddager o.l. Men det er en rett jeg rett og slett ikke har lyktes skikkelig med å gjøre sunn, og det er pizza. Derfor har det blitt lite av den.
Men så har jo squashbaben dukket opp i livet mitt. Hun har jo ikke hatt samme problem med pizza som meg, og når vi skal ha en del fellesmåltider i uken er det jo greit hvis vi kan finne plass til litt Grandiosa innimellom for henens del også. Hva skal jeg gjøre da? Vel, foreløpig har jeg greid meg ganske greit med å bare spise meg litt mett på Grandiosa (eller annen frossenpizza), og redusere til å spise en halv i stedet for en hel. Det har vært en ny vane å tillegge seg, men det har funket. En halv grandiosa gir jo ikke samme metthetsfølelsen som en hel grandiosa, men jeg kompenserer med å ikke la det gå like lenge som før til neste måltid, og tar da et relativt kalorifattig men mettende måltid opp fra mitt lager av hjemmelaget fastfood i fryseren.
Men i går prøvde jeg en variant til. Jeg strakk strikken litt lenger i forhold til min oppfatning av hvor mye pizza jeg trenger å spise. Det var lørdagskveld, og jeg hadde kjøpt med hjem en tacopizza fra Rema 1000. Fruen måtte jo få pizza på lørdagskvelden, da hun hadde gitt noen forsiktige hint tidligere på dag om at det hadde vært godt denne dagen… Jeg hadde meg en liten treningsøkt på ergometersykkelen til en episode C.S.I. mens hun snakket i telefonen (ja du leste rett, når hun og søsteren snakker i telefonen i nitiden på kvelden kan jeg som regel snike meg vekk ubemerket lenge nok til å få svidd av noen kalorier…). Da jeg kom opp fra dusjen etter treningsøkten hadde hun snekret sammen en salat, og stekt Rema-1000-pizzaen i ovnen. Jeg pleier å spise salat for smaken sin del, ikke for å bli mett, og jeg pleier ikke redusere mengden av annen mat jeg spiser vesentlig ved at det kommer en salat på bordet. Salat gir jo ikke all verdens metthetsfølelse for min del, men det gir da noe, spesielt den første halvtimen etter at jeg har spist det. Nå bestemte jeg meg for å prøve noe nytt – å utfordre meg selv litt. I stedet for å innta en halv pizza som vanlig (ca. 600 kcal), tok jeg en kvart, og over en halv middagstallerken med salat ved siden av. Hvordan gikk så det?
Vel, jeg ble mindre mett av dette enn jeg normalt blir av en halv pizza, men det stilnet den verste sulten på kvelden, og siden det var kvelds og det ikke var så veldig lenge til vi skulle legge oss, var det i grunnen greit. Det var et offer, men det fuket. Jeg våknet dog uvanlig sulten om morgenen i dag (dagen etter). Mulig det er en sammenheng der. Det må sies å ha vært et sunnere valg, men med et litt mindre nivå av kroppslig tilfredsstillelse enn vanlig. Jeg tok brodden av sulten, men ble ikke “mett”, slik jeg er vant til å definere ordet… Det kan nok funke greit når kveldsen blir sein på en lørdag, og jeg uansett da skal legge meg snart. Der funker det faktisk veldig greit. Det er et lite offer i forhold til tidligere praksis, men det er i grunnen verdt det. Det valget isolert sett gir kanskje bare 30-40 gram smør mindre på kroppen enn om jeg hadde spist have pizzaen som jeg pleier, men gjør man mange nok slike 30-40-gramsvalg gjennom et år blir det noen kilo av det….
