VG-artikkelen i dag om ny forskning på overvekt og genetikk var interessant. Det er jo gammelt nytt at overvekt handler om langt mer enn viljestyrke og at noen personer er mindre flinke enn andre til å velge sunn mat. I følge disse forskerne er 50-80% av kroppsvekten direkte genbestemt. Det etterlater selvfølgelig en god del som kan avgjøres med livsstilsvalg, selv om disse valgene kan være vanskeligerte for noen å ta enn for andre. Men selv om det eneste jeg kan gjøre i forhold til min overvekt er å påvirke min hverdag i sunn retning med tanke på kosthold og mosjon, er det godt å få bekreftet igjen og igjen at det ikke er noe poeng i at jeg sammenligner meg med naboen og tenker på meg selv som mer mislykket enn han fordi jeg er tjukkere. Jeg kan aldri vite om naboen har vært flinkere å velge sunt enn meg, fordi jeg aldri kan få full innsikt i de faktorene som påvirker hvor lett eller vanskelig det er for naboen å velge, faktorer som arv og miljø.

Jaja, den nye forskningen nå går på at overvektige har et signifikant høyere nivå av aminosyren cystein i kroppen enn de som ikke er overvektige. Siden cysteinnivået i kroppen ikke går ned når overvekten går ned antar forskerne at overvekten ikke er årsaken til cysteinnivået, men at det kanskje er omvendt. Cysteinnivået, eller det som forårsaker det høyere cysteinnivået, øker sjansen for overvekt. Gjennomsnitelig veier de med høyt cysteinnivå 6-10 kilo mer enn de med lavere cysteinnivå. 6-10 kg er jo nesten uvesentlig i forhold til de 100 kiloene med overvekt jeg hadde på det meste (ca. 185 kg totalt), men det er ikke uvesentlig som trigger for en opplevelse av å være mislykket på vektfeltet – en opplevelse som kan føre til apati og en negativ spiral hvor manglende selvtillit fører til videre manglende mestring. 6-10 kg med overvekt var vel ikke så mye mer enn det jeg hadde når jeg ubevisst mer eller mindre gav opp å kontrollere vekten i en alder av 18-19 år. Jeg lyktes jo ikke med den vektkontrollen uansett….

Hvordan påvirker da slik forskning livet mitt i dag? Jeg synes det er bra, og håper det en dag kan komme mer forskning som bekrefter eller avkrefter disse funnene. Hvis det viser seg at de stemmer håper jeg det utvikles medikamenter som kan redusere risikoen for overvekt hos oss som har en økt sannsynlighet for dette. Men dette er trolig mange år frem. Det er en fristelse i å la være å gjøre noe med min overvekt mens jeg venter på at noen andre skal løse problemet for meg med en medisin som retter opp i den urettferdigheten jeg tilsynelatende er utsatt for fra naturens eller skaperens side ved at jeg åpenbart har en medføtt tilbøyelighet for å bli overvektig. Men det hjelper meg jo ikke særlig i dag. Nei. Jeg får ta dette som nok en bekreftelse på at det ikke nødvendigvis er det at jeg er mindre flink enn naboen som er problemet. Det gjør fortsatt godt med slike bekreftelser etter å ha brukt over 30 år av livet mitt til å tenke slik. Så får ejg fortsette å gjøre det jeg kan for et sunt kosthold og gode treningsrutiner i balanse med de andre behovene jeg har i livet. Livet er urettferidg – so what… Jeg trenger jo ikke la det ødelegge mer for meg enn nødvendig. Så er det bra at skattepenegen jeg betaler bl.a. kan bidra til at samfunnet kan gjøre noe som gjør det enklere for neste genersjon barn med et genetisk utgangspunkt som ligner mitt å unngå å få det samme vektproblemet som meg en gang der fremme…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende