Kom over denne nettartikkelen i en twitterkommentar. McDonalds har, etter min mening, tatt et lite steg i riktig retning. Fra september endrer de barnemenyen sin til å inneholde en mindre pommes frittes, og erstatter den pommes frittesen som forsvinner med en pose med epleskiver. Man kan velge å droppe hele pommes frittesen og få to poser epleskiver i stedet. Det siste alternative finnes hvis allerede, men er i følge matkjeden ikke så populært. Jeg tror det er smartere å gjøre maten litt sunnere. Det er nok en del som mister interessen hvis pommes frittes forsvinnerhelt, og da heller kjøper noe annet usunt… Endringen skal være gjennomført i alle kjedens restauranter i USA i løpet av januar 2012. Håper endringen kommer til Norge også etter hvert. Samtidig lanserer de også en app til smarttelefoner som gir informasjon om innholdet i maten de serverer, slik at kundene som ønsker det kan ha informasjon om kalorier, fett og saltinnhold lett tilgjengelig når de er i disken og skal velge hva de skal spise. Den appen går jeg ut ifra at blir tilgjengelig også for oss på denne siden av atlanteren samtidig.

Jeg mistenker ikke McDonalds for å bli et sunnhetens paradis av denne grunn, men synes det er bra at hurtigmatkjeder i hvert fall tar steg i riktig retning. Det er alltid en fare for at små steg i riktig retning blir en unnskyldning for ikke å ta tak i de store utfordringene som man trenger å ta tak i, men jeg ser ikke at det trenger å være en motsetning mellom disse to aspektene. Derfor synes jeg det er bra at maten til barn blir litt sunnere på Mcdonalds, så lenge det ikke gjør at folk går der så mye meri stedet for å lage sunnere mat hjemme av den grunn.

Etter at jeg fikk oversikt over næringsinnholdet i produktene på McDonalds har jeg ikke vært så redd for å gå på McDonalds lenger. De sunnere alternativene deres, som salat o.l., smaker desverre ikke all verden for min del, så de har nok ikke vært alternativer etter at jeg har prøvd dem første gang. Men jeg vet at om jeg kjøper en (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tidligere i livet har jeg i perioder spist en del pizza av den typen du kjøper enten i fryse- eller kjøledisken fra norske matvareforretninger. Før jeg begynte med de siste års relativt vellykede vektnedgang var slik butikkpizza (f.eks. Grandiosa) som regel spist etter mønsteret 1 pizza per person. Dette var også stort sett normalen blant kompisene mine når vi var flere som spiste pizza sammen, selv om disse var normalvektioge, og det virket som en “normal” ting å gjøre. Etter sommeren 2006  har det blitt mindre pizza, noe som nok har vært en av årsakene til at kroppen min også har blitt betydelig mindre siden den gang. Jeg har prøvd å gjøre maten jeg spiser sunnere i stedet for å bytte ut maten jeg liker med nye typer sunn mat som jeg ikke har vært like begeistret for. Det har jeg stort stet lyktes med i de fleste tilfeller. Jeg har fått laget sunnere lasagne, taco, gryter, biffmiddager o.l. Men det er en rett jeg rett og slett ikke har lyktes skikkelig med å gjøre sunn, og det er pizza. Derfor har det blitt lite av den.

Men så har jo squashbaben dukket opp i livet mitt. Hun har jo ikke hatt samme problem med pizza som meg, og når vi skal ha en del fellesmåltider i uken er det jo greit hvis vi kan finne plass til litt Grandiosa innimellom for henens del også. Hva skal jeg gjøre da? Vel, foreløpig har jeg greid meg ganske greit med å bare spise meg litt mett på Grandiosa (eller annen frossenpizza), og redusere til å spise en halv i stedet for en hel. Det har vært en ny vane å tillegge seg, men det har funket. En halv grandiosa gir jo ikke samme metthetsfølelsen som en hel grandiosa, men jeg kompenserer med å ikke la det gå like lenge som før til neste måltid, og tar da et relativt kalorifattig men mettende måltid opp fra mitt lager av hjemmelaget fastfood i fryseren.

Men i går prøvde jeg en variant til. Jeg strakk strikken litt lenger i forhold til min oppfatning av hvor mye pizza jeg trenger å spise. Det var lørdagskveld, og jeg hadde kjøpt med hjem en tacopizza fra Rema 1000. Fruen måtte jo få pizza på lørdagskvelden, da hun hadde gitt noen forsiktige hint tidligere på dag om at det hadde vært godt denne dagen… (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Et mye omtalt “triks i boken” for å spise mindre er å bytte ut tallerkenen man spiser fra med en mindre tallerken. Youtubeklippen nedenfor viser til et eksperiment som viste at folk tok ca. 25% mer mat på en større talerken enn på en mindre tallerken når de forsynte seg selv:

Usikkerheten rundt slike forsøk, uansett hvor overbevisende de kan vøre, er at de måler vår adferd i et engangstilfelle. Det er ikke sikkert at forskjellen mellom hvor mye vi forsyner oss på et lite og et stort fat er like stor når vi har byttet ut det store med det lille fatet i et år, som første gang vi gjøre byttet. Men jeg mistenker at disse gutta har et poeng likevel.

I USA er det satt i gang en kampanje som (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Etter forhandlinger i familien har vi komt frem til at det bør være rom for potetgull på bordet av og til. Mitt problem er jo at jeg lett spiser en pose chips hvis jeg først kjøper den. Slik er jo ikke bra for en lett korpulent kropp, så det må jeg unngå. Men er det mulig å ha chips på bordet like vel? Konen har jo ikke samme problem med potetgullets fristelser, så hun må jo kunne få spise det av og til selv om hun ofte tar hensyn til meg og lar være. Vi har nå komemt frem til en modell som synes å funke: En halv pose superchips.

Chips i huset er jo nå først og fremst av hensyn til fruen. Hun like superchips godt,og det er jo en relativt kalorifattig variant når vi først skal spise chips. I kveld var det chipstid, og vi spaserte til den lokale kiwibutikken for å gjøre innkjøpet. Dermed røk 50-100 kcal ekstra på det. Det er jo et lite fradrag fra de usunne kaloriene, og alle monner drar. Etter hjemkomst var det fordeling av posens innhold i to boller. 75g til meg og 75g til fruen. Denne fordelingen har to hensikter. For det første sikrer det at min kone får en rimelig andel av chipsen, som jeg fort kan fristes til å spise litt fortere enn henne. Den andre hensikten er å sikre at det blir en overkommelig kalorimengde på meg. 75g superchips kommer ikke til mer enn 330 kcal, og når minst 50 slike kan trekkes fra i forbindelse med innkjøpet er vi nede på 280 kcal. (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Sist torsdag lovet jeg å stille med ingrediensene i chili con carnen jeg snakket om der i løpet av denne uken. Nå er det på tide å innfri det løftet… :

Det meste var finhakket. Litt krydder kommer i tillegg, som f.eks. salt og paprikakrydder. Denne gangen prøvde jeg også å kjøre squashen til mos med stavmikseren før jeg hadde den i gryten. Det funket veldig bra. Gryten blir jo grønn før tomatene tilsettes, men når de er tilsatt ser den like rød ut som den pleier, og den smaker minst like godt som den pleier

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

For de av oss som har erfart at en proteinrik kost er en effektiv strategi i kampen mot overflødige kilo kan det være “bekreftende” å sjekke ut denne artikkelen på dagbladet.no i dag. Ny forskning viser at kroppenens brune fettceller, som er viktige for å omgjøre fett til varme i kroppen, blir stimulert av et økt proteininntak. Dermed produserer kroppen mer varme, og svir flere hvite fettceller, som er de som legger seg på magen… Greit. Hvis det bare nå viser seg at dette gjelder for mennesker også. Foreløpig er det kun dokumentert at denne effekten trer inn hos mus

Jeg har stor tro på et proteinrikt kosthold. Min erfaring er at det gir mye bedre metthetsfølelse – en viktig komponent for vektnedgang. Videre krever det så mye mer energi å omdanne protein til  brukbar energi for kroppen at man i realiteten får en 30% kalorirabatt på proteinene i forhold til fett og karbohydrater. Det er også praktisk når vekten skal ned.

Slike nye forskningsresultater dukker opp i ny og ne. De forteller oss om hva som skal hjelpe med vektnedgang. Slikt kan gi ideer og inspirasjon til å prøve nye ting. Jeg lever etter prinsippet: “prøv alt og hold fast på det som funker”. Ideen til et proteinrikt kosthold fikk jeg lenge før denne forskningen, og min erfaring er at proteinrikt kosthold funker. Derfor holder jeg meg til det i perioder hvor jeg (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Som ung og singel singel store deler av livet har jeg stort sett brukt hoteller eller bodd hos venner når jeg har vært på ferie. Det har vært kjekt, men på hoteller blir det ofte snakk om å spise ute tre ganger for dagen, og hos venner er det oftest andre som setter menyen.

På denne ferien har det for alvor gått opp for meg at det er en del helsemessige fordeler ved å leie seg en leilighet i stedet. Tilgangen til eget kjøkken gir muligheter til å lage alle de måltider vi måtte ønske selv, og styre menyen akkurat som det passer oss. Det blir noen burgere i USA, men mye annet også. I dag kunne jeg invitere min kone inn fra fromiddagsøkten ved svømmebassenget til biff med grønnsaker, kjøpt på det lokale supermarkedet til ca. 30 kroner. Toppet med litt philadelphia ligth som saus var det jo et direkte sunt måltid. Godt smakte det og

Greit å ha mulighet til slikt i grunnen. Og så skal det ikke underslåes at det er mye kjekkere å disponere 130 kvadratmeter med tre soverom, tre bad, stue og kjøkken, enn å bare ha et hotellrom for seg selv. (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Når man kjører ned hovedgaten i Kissimmee, den middels store byen utenfor Orlando som er hjem til Disney World og mye annet gøy (bl.a. min ferieleilighet/”hytte”), møter man på skilt etter skilt med ordene “all you can eat” og “buffet”. Restaurant etter restaurant tilbyr deg å kunne spise så mye du bare orker om du er villig til å bla opp alt fra en drøy femtilapp til det tredobbelte. Slikt byr på både muligheter for den som vil spise sunt, men også fristelser.

Jeg har på tidligere USA-turer funnet ut at det går an å spise rimelig sunt  på buffet. De bedre amerikanske buffetene, som f.eks. Golden Correl (den jeg foretrekker i Orlando-området) har godt med grønnsaker og salat på buffetbordene. Den har også ett og annet innslag av relativt rent kjøtt og ren fisk innimellom alt det usunne. Samtidig må det også sies at det neppe er det rene kjøttet disse restaurantene tjener penger på. De tjener penger på at folk stapper i seg av de billige og usunne alternativene på buffeten, som lyst brød, potetmos, pasta og farseprodukter.  Derfor er det gjerne flere av disse alternativene enn av de sunne. Og de ser ofte fristende ut…

Nå har det seg også slik at vi bordmenn kanskje ikke alltid er så godt trent i buffetvandringer. Siden vi sjelden har muligheten til å spise alt vi har lyst på når vi er på restaurant i hjemlandet, er det fristende å miste alle hemninger når vi først får muligheten. Det kan være en skummelt, i kombinasjon med de ovennevnte fristelsene…

Jeg har vært to ganger på buffet denne første uken i Florida. Den første gangen gikk det etter planen. (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Har tatt ut en ferieuke denne uken og benytter den til studieuke. Det er kos. Jeg sitter mesteparten av tiden på biblioteket med datamaskin og noen bøker og prøver å bli et bedre menneske. Avslapping skal vi jo gjøre de fire ferieukene i juli… En liten utfordring er at de ikke har et kjøkken jeg kan benytte på biblioteket, og at jeg ikke har tenkt langt nok til at jeg har hatt med meg niste. Er rett og slett ikke inne i studentrutinen, og er vant til å ha mat i kjøleskapet på jobben som jeg setter sammen til en enkel og reltivt sunn lunsj når jeg er på jobb. Dermed havner jeg “på byen” for å kjøpe lunsj. Da frister det jo med burger…

Burger på byen pleier ikke å være så sunt. Men etter å ha prøvd en del varianter har jeg kommet frem til en som tross alt fungerer bedre enn andre: Fedon King på Burger King. Den smaker faktisk godt, samtidig som den er relativt sunn og har avmålte 374,6 kcal. Kyllingvarianten er enda sunnere, men den smaker, etter min smak, ikke godt i det hele tatt…

Vet ikke om jeg kan kalle Fedon King for en sunn hamburger, men den funker godt nok til dette bruket. Når jeg kun unntaksvis havner i en situasjon hvor jeg kjøper meg burger til lunsj, så er den sunn og god nok. Greit å ha alternativer til det usunne som dominerer de fleste utsalg av påotensiell lunsjmat i byen… (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Nå har jeg hatt en gjenomgang av mine innføringer i Vektklubbdagboken de siste to ukene. Jeg har ført ganske detaljert, i stor grad veid maten der det var mulig, og tatt litt godt i der jeg har måtte annslå matmengden (f.eks. når jeg har spist ute). Jeg merker at strategien min med å belønne meg selv med en tier på motivasjonsgrisen hver gang jeg har ført korrekt inn i dagboken virkelig funker. Hva er så resultatet av denne praksisen?

Jeg har jo flere ganger sagt at det viktigste som skjer når jeg fører kaloridagbok er at jeg møter sannheten. Jeg får et godt bilde av hvilken effekt maten jeg har spist har på kroppen min, og følgelig på de områdene av livet mitt hvor kroppens tyngde, fasong og generelle helsetilstand har en innvirkning. Min erfaring er at dette trolig er det viktigste jeg gjør i perioder hvor jeg har ambisjoner om å gå ned i vekt – ikke bare stabilisere. Gjennom å møte sannheten får jeg mulighet til å velge om jeg er fornøyd med innvirkningen kostholdet har på kroppen og livet mitt. Hvis jeg ikke er fornøyd med det avdekker en slik kaloriføring hvor det kan vøre et poeng i å sette inn justeringer for å få det resultatet jeg ønsker. Erkjennelse av og møtet med sannheten er starten på endring, og VK-dagboken gir meg denne muligheten.

Det er et gammelt ordtak som sier at “sannheten skal sette deg fri” (tror det er hentet fra Bibelen en plass). Jeg vet ikke om det er akkurat denne typen spørsmål det ordtaket er myntet på, men det funker på en måte her også. Skal jeg bli fri fra et ugunstig kosthold må jeg erkjenne sannheten om det.

Nå har jeg altså gått gjennom kostholdet mitt de siste to ukene, og analysert litt. Jeg må erkjenne at jeg i sum spiser litt mer enn jeg har planlagt. Jeg har en ambisjon om å (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Da har jordbærene kommet, og jeg har begynt å spise bær for sesongen. Denne Fruktsalaten er en klassiker her i gården, og har i en eller annen variant blitt spist etter trening eller til kvels flere ganger de siste ukene.

Oppskrift:

• 110 g. jordbær
• 120g banan
• 60g druer
• 30g blåbær
• 1 beger mild og lett yoghurt (blåbær)

Alt røres sammen og kan godt settes i kjøleskapet i forkant av treningen, for så å fortæres etter at timen på ergometersykkelen er unnagjort…

Fint med bærsesong… Og en halv porsjon av denne fungerer jo også utmerket som dessert etter en bedre middag. Oppskriften her er jo beregnet på en salat som skal være et helt måltid…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Er inne i en periode med dagbokføring igjen. Skriver inn all maten jeg spiser i Vektklubbs kaloridagbok for å holde meg fokusert på matinntaket, og for å gi meg feedback på hvordan maten jeg spiser faktisk påvirker kroppen min. I dag var det et sent møte på jobben som strakk seg godt inn i middagstid. Jeg trengte jo ikke spise noe på dette møtet. Jeg hadde spist en salat med to egg i rett i forkant, og var egentlig ikke spesielt sulten. Men når klokken begynner å passere fire er det ikke uvanlig at kroppen min signaliserer behov for mat likevel, og jeg tok til meg av de tilgjengelige Vestlandslefsene.

Det ble fire Vestlandslefser i løpet av de 2,5 timene møtet varte. Jeg tenkte jo aldri at det var spesielt sunt. Men når jeg kom hjem og la de fire små lefsene inn i Vektklubbdagboken fikk jeg likevel en aldri så liten negativ emosjonell reaksjon… 490 kcal! Det satt liksom kaloriregnskapet for dagen litt i ubalanse…

Jaja – bra at det er baskettrening i kveld. Skal huske på det der kaloriinnholdet neste gang det står Vestlandslefser på bordet i et ettermiddagsmøte

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I går hadde jeg av forskjellige grunner behov for å være hjemme, og den planlagte treningsturen til Elixia utgikk. I stedet for en tur på sykkelen, bestemte jeg meg for å heller gjøre en investering i de neste ukers kosthold, og tok en kjapp tur på butikken for å kjøpe mat. Da jeg kom hjem, satt jeg i gang med å forvandle denne maten til porsjoner med sunne varmretter som kunne lagres i min fryser, og tas opp når jeg trenger noe velsmakende og mettende på kort varsel, uten at jeg egentlig orker å sette i gang med noe på kjøkkenet – f.eks. når jeg kommer inn døren fra jobb.

Inklusive handleturen tok det meg fem timer, men da var 2 kg karbonadedeig, 400g pølser (fra slakter), 400g kyllinkjøttdeig, 3 kg løk, 1,3 kg squash, en pose med wokgrønnsaker, 6 bokser hermetisk tomat, 600 g ost, 1 paprika, 300g sjampinjong, 1 l med hjemmelaget hvit saus, litt fersk hvitløk, 4 poser tacokrydder, et salathode, noen tomater, en halv agurk, en boks mais og noen andre ingreidenser (og krydder) omgjort til: (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er noen utfordringer med en kone. Utfordringer gir meg personlige vekstmuligheter, så dette er en god ting. Kvinner tenker i litt andre baner enn menn. Hun er en kvinne. Jeg er en mann. Det hender jeg ser ut som et spørsmålstegn og det hender jeg ikke vet helt hva som har skjedd, men bare må erkjenne at hun har fått det som hun ville på ett eller annet vis…

Men i tillegg til at nærværet av en kone medfører slike muligheter for personlig vekst, er det noen andre fordeler med en kone også. Den fordelen jeg tenker på nå er knyttet til at hun overrasker meg meg visse små og store tjenester innimellom. På tirsdag la jeg meg til å sove litt før henne. Jeg skulle ut på tur tidlig onsdag morgen. Da jeg stod opp kl. 06:12 for å sette meg i bilen og kjøre på langtur, lå det 6 ferdige sandwich og ventet på meg i kjøleskapet. Mellom toppen og bunnen på de seks polarbrødene (polarbrød ekstrem) lå det strimlet kyllingfilet, philadelphia light, rucculasalt, egg, paprika og avocado. De kom godt med når jeg skulle kjøre i over 6 timer, sitte i to timers møte og ta to ferger på veien. En slik tur er full av fristelser, men med en kone sm min kan det gå bra likevel

Jeg får av og til spørsmål om hva man kan gjøre for å hjelpe en overvektig ned i vekt. Det vil nok variere fra person til person, men å lage sunn og god mat til både en selv og den en vil hjelpe når anledningen byr seg, er en god ting (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kom hjem fra jobb i dag. Var sulten – mye mer sulten enn det inntatte kalorinivået tilsa at burde vært tilfelle. Jeg hadde altså spist nok mat, men var fortsatt sulten. Hva gjør man da?

Min strategi i slike situasjoner går normalt ut på såkaldte distraherende aktiviteter – å gjøre noe som ikke er mulig å kombinere med å spise, eller som får tankene mine over på andre ting. Dagens distraherende aktivitet ble en middagslur. Jeg strakte mitt langdryge legeme ut på sofaen, og tenkte jeg fikk spise når jeg våknet. Det ble over en time senere, og da var jeg for trøtt til å gå å finne meg mat med en gang….

Middagsluren var effektiv. Jeg utsatte i realiteten måltidet med ca. 2 timer. Veldig greit i grunnen…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende