En ting som er ganske vanlig i USA er å gå på en restaurant, bestille noe mat, ikke spise opp alt, og så få med seg restene fra tallerkenen hjem i en boks, pose eller ett eller annet slikt traportmedium. Det vanlige har muligens en gang vært å gi slike rester til sin hund når man kommer hjem, og beholderen man transportrer restene hjem i har derfor fått navnet “doggy bag”. Det hender at dette skjer i Norge også, men det er kanskje ikke like vanlig. Hvis man ikke spiser opp maten på tallerkenen der blir den ofere liggende og havner i søppelet.

Jeg har ingen hund, og har i grunnen ingen umiddelbare planer om å skaffe meg en slik en heller. Likevel liker jeg tradisjonen med “doggy bagging”. Det har seg nemlig slik at når jeg er på restaurant og bestiller mat som i utgangspunktet smaker godt og kompenseres av mer eller mindre dype innhogg i min lommebok, tenker jeg av en eller annen grunn at jeg går glipp av noe hvis jeg ikke spiser opp, og lar maten ligge igjen på talerkenen når jeg går. Det oppleves som at både penger og gode smaksopplevelser går ut vinduet. Det hender derfor at jeg spiser noe mer enn jeg strengt tatt trenger i en slik situasjon. Jeg stopper ikke når jeg er passelig mett, men fortsetter til fatet er tomt. Siden min kone også gjerne har bestilt mat, og bytter talerken med meg når mitt fat er tomt og hun er mett slik at det ser ut som hun har vært “flink pike” og spist opp maten sin, blir det kanskje enda mer spist.

Min tanke i en slik situasjon er egentlig ikke så logisk. Spesielt det der med pengene er jo bare tull. Pengene er allerede ute av vinduet når jeg har bestilt maten. Når jeg spiser for mye gjør jo maten skade på mitt legeme i tillegg til skaden den allerede har gjort på kontantbehodningen min. Det der med at jeg går glipp av gode smaksopplevelser kan nok stemme, men det er jo ikke slik at jeg ikke kommer til å få nye, gode smaksopplevelser når jeg kommer hjem. Jeg er jo fullt kompetent til å lage slike opplevelser selv hjemme. Og i tillegg må jeg nok erkjenne at jeg aldri har angret i etterkant på at jeg gikk fra mat på en restaurant. De eventuelt tapte smaksopplevelsene savnes skjeldent lenge… (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

VG nett har i dag en artikkel om 7 uvaner man mener overvektige statistisk sett har i forhold til noralvektige når man spiser på buffet. Jeg har spist på min andel av buffeter, og synes jeg burde teste meg selv opp mot disse uvanene.

1. “Normalvektige setter seg i båser, overvektige setter seg ved bord, og sitter med ansiktet mot matbordet.” Denne stemmer i liten grad for meg. Da jeg var ekstremt overvektig var det inniellom for trangt i båsene, men ellers har jeg stort sett alltid foretrukket å sette meg der. Ellers synes jeg Vektklubbs råd i forbindelse med dette er fornuftig: (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Da har jeg vært tre ganger på restaurant de første dagene her i Filippinene. Det har vært meget hyggelig. Det er litt utfordrende å spise sunt på restauranter av og til – spesielt når jeg er på ferie, og i tillegg ikke er helt i form og bare har lyst på de usunne rettene… Litt sunnere enn det hadde vært for tre år siden har det uansett blitt.

Begge gangene på pizzarestaurant har jeg spist en halv pizza og bestilt en salat i tillegg, der jeg hadde spist minst en hel pizza tidligere (på størrelse med en italiensk porsjonspizza). På den mer tradisjonelle Filippinske restauranten i går fant jeg rett og slett den retten som inkluderte mest grønnsaker, og bestilte en vårrull ved siden av for å bli mett. Jeg har komt meget fornøyd ut av restaurantene etterpå likevel, selv om jeg ikke har spist bare usunn mat. Litt usunt og litt sunt blir liksom en god del sunnere enn bare usunt… Det gjelder å sammenligne sine mer utfordrende dager, f.eks feriedager, med andre utfordrende dager, ikke med sine beste dager i kontrollerte omgivelser hjemme. I min nye, sunne livsstil skal jeg ha sunnere ferier enn jeg hadde før, ikke nødvendigvis ha samme sunnhetsstandard på ferie som i hverdagen hjemme.

Siden jeg ikke er helt på topp når det kommer til fysisk form, blir det ikke like tett med måltidene son vanlig hjemme, så da får jeg satse på at jeg tåler at det blir litt flere kalorier til måltidene enn jeg pleier å ha. Det blir spennende å se om badevekten er enig når jeg kommer hjem…

Nå er det ut på tur for meg og min kommende svigerfar i morgen. Vi skal til en mer avsidesliggende, fattig landsby og møte noen lokale samarbeidspartnere for organisasjonen han jobber med der ute. Ryktet sier at det hverken er butikker eller kafeer der, og at vi trolig får servert mat privat. Det kan bli interessant. Veldig hyggelig svigerfar, så jeg gleder meg uansett til turen

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Å gå på restaurant kan jo til tider være en utfordring når en vil spise sunt. Jeg prøver å utvide mengden av tilgjengelige muligheter på de fleste helsepåvirkende områder i livet, både på trening og aktivitet, hjemmelaget mat, fastfood, og altså restaurantmat. Derfor prøver jeg nye ting, forkaster det som ikke funker for meg, og fortsetter med det som funker. Det sies at sushi skal være sunt, så jeg tenkte at jeg fikk utvide mitt "verktøyskrin" i sushiverdenen, og prøve noe nytt der.

Jeg fant meg en student av japansk kultur og språk i min vennekrets, og fikk henne til å ta med seg et par japanske venner – her skal Bergen lære å spise sushi av fagfolk. Vi satt opp en facebook-event, og inviterte med oss en del andre venner på eksperimentering, og i en gruppe på til sammen 17 personer inntok vi sushirestauranten Red Sun i Bergen sentrum fredag kveld. Så langt, så vel. Så kom menyen på bordet…

Jeg har jo spist sushi før, men da stort sett sushi av typen maki – mye ris, litt grønnsaker og litt rå fisk, som dyppes i soyasaus med wasabi for å få bort litt av smaken av rå fisk. Det er jo rimelig safe, men denne gangen hadde jeg som ambisjon å prøve meg på sashimi – ren fisk, uten tilbehør. Dette skal jo være kanskje det sunneste man kan spise "på byen", så jeg skulle i hvert fall prøve en sashimirett. Jeg bladde opp på sashimisiden på menyen, og begynte å lese: laks, tunfisk, kveite, ål, kamskjell o.s.v. Så gjorde jeg den store tabben å si høyt, litt for spøk, "kanskje jeg skal prøve rå ål?"

Rundt bordet satt det en skokk med single, søte unge jenter. Og der begynte utbruddene å komme: "wow", "det er tøft", "jeg får veldig respekt for deg hvis du prøver det" o.s.v. – det gikk som det måtte gå – motvillig bestilte jeg sashimi av ål…. 

Tallerkenen kom på bordet foran meg. Sashimi av ål – fem biter med ål liggende på kryss og tvers foran øynene mine, med min gane skrevet på adressefeltet… Hvordan skulle dette gå? Jeg hadde jo også bestilt et par safe retter med laks, tunfisk, avokado og ris (mitt nye japanske bekjentskap på min høyre side hadde avverget min vurdering av om jeg skulle prøve meg på flyvefiskrogn – når jeg først skal bestille ål kan jeg jo like gjerne ta den helt ut…), men det var utvilsomt ålen som holdt tak i min oppmerksomhet.

Jeg tenkte jeg fikk få dette unnagjort først, så kunne jeg overdøve smaken med den tryggere makien etterpå. Jeg tok en bit ål med spisepinnene og førte den mot soyaskålen. Men der grep min nye japanske venn inn – sashimi av ål skal ikke dyppes i soya, den skal spises som den er… jeg ble yterligere nervøs, men førte til slutt biten mot leppene, og smøg den innenfor. Og det smakte i grunnen ikke så verst…

Jeg fikk i meg mine fem biter med ål, før jeg gikk videre til maki med laks, avokado og tunfisk, og jeg tenkte med meg selv – jeg kan faktisk komme til å bestille dette igjen. Ålen viste seg å være røkt, så den var jo ikke helt rå, og den var marinert i en eller annen søtlig saus som gjorde at jeg kom godt levende fra opplevelsen.

Hm, restaurantverktøyskrinet er herved offisielt utvidet med en meget sunn rett – sashimi av ål. Hva blir det neste? Blir vrient å toppe den der i eksperimentalitet… 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hva man skal spise på restaurant er jo et tilsynelatende evinnelig problem. Etter nok negative erfaringer med salat er dette stort sett utelukket (med unntak av på Peppes, hvor det faktisk går an å bli mett av salaten). Jeg har prøvd fisk noen ganger, og det har også vært mislykket med unntak av de gangene jeg har prøvd det på svært dyre restauranter.

Men denne uken var jeg en tur på T.G.I. Friday’s med noen kollegaer, og jeg tenkte at jeg fikk gjøre et nytt forsøk. Jeg bestilte Jack Daniels-glasert laks (grillet) med potetmos og grønnsaker. Jack Daniels-sausen til Friday’s smaker jo himmelsk, og jeg tenkte at det må jo være mulig å bruke den på noe annet enn spare-ribs. Jeg fikk rett. Det smakte rett og slett veldig godt.

Det er jo ingen "lettmat", og jeg mistenker den Jack Daniels-sausen (whiskybasert) for å være en kaloribombe, men uten sausen regnet jeg ut at retten inneholdt ca. 650 kcal. Det er ikke lett for meg å spise meg mett på en restaurant uten å krype mot 1000 kcal, så selv om sausen sikkert har en del kalorier i seg, så er det nok et bedre alternativ enn en tilsvarende biff. Og jeg brukte jo bare ca. halvparten av sausen også. Kanskje Jack Daniels sausen ikke er så gale? Det er jo lov å håpe, selv om det egentlig ikke hjelper i denne sammenhengen… 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ok, da var det på tide med en ny test – en kveld på byen med et par kompiser. Biljarden og puben gikk jo forsåvidt greit. Jobber med rusmisbrukere og drikker følgelig ikke alkohol i det offentlige rom uansett, så jeg slipper de kaloriene, og i følge vektklubb-dagboken la jeg jo 200kcal igjen i biljardsalongen når jeg gikk derifra. Restauranten var dessverre mer vrien.

Vel vitende om at den faren ville kunne dukke opp spiste jeg meg mett bare en time før jeg reiste hjemme ifra, og styrte oss i retning av en restaurant der jeg visste de hadde et relativt sunt alternativ som jeg likte. Selvfølgelig var menyen forandret, og det småsunne valget jeg hadde tenkt å ta var borte. Da gjenstod salat som et åpenbart helsevennlig valg, men mine erfaringer med å bestille salat på restaurant er dessverre begredelige. Jeg går som regel mer sulten ut av restauranten enn jeg kommer inn (med unntak av chef-salaten på Peppes, som jeg faktisk har blitt mett av noen ganger). Det er mulig at det kan bli et alternativ etter hvert, men for øyeblikket opplever jeg det som å be om trøbbel. Da skal jeg altså gå pubrunde med en gnagende sultfølelse, for ikke å snakke om å passere både 7-11 kiosker i byen og bensinstasjoner med pølsemenyer på veien hjem. Det kan fort bli veldig tøft å unngå mengder av chilinøtter og/eller pølse.

Normalt blir det jo biff eller burger med fries i en sånn situasjon, men i dag prøvde jeg noe jeg aldri har prøvd før. Jeg bestilte rett og slett fisk på restauranten. Det var på ingen måte et lett valg (har en del negative smakserfaringer fra fisk), og erfaringen var heller ikke udelt positiv. Steinbit er nok ikke et fiskeslag jeg kommer til å utforske så mye videre – den passer rett og slett ikke min smak – og med tilbehøret så kom måltidet på nærmere 700kcal (selv om jeg greide å la 1/3 av den bakte poteten ligge igjen på tallerkenen, noe som heller aldri har skjedd før). Den slags måltider er jo sjelden smarte i nitiden om kvelden.

Nei, heldigvis har jeg ikke råd til å ta sånne runder alt for ofte. Kom ikke spesielt godt ut av kvelden som en helhet, men får ta med meg det positive:

1. Det var nok smart å innlede kvelden med noe som innebar litt aktivitet – i dette tilfellet biljard. Det kan gjentas.

2. Kaloriene fra fisk (spesielt fettet) skal etter sigende være sunnere enn de ifra kjøtt. Det kunne altså gått verre.

3. Jeg tror det er første gang i livet at mat ligger igjen på tallerkenen min når jeg går fra en restaurant. Kanskje jeg skal gjøre det til et mål å la det skje oftere?  

Tips oss hvis dette innlegget er upassende