Jeg har nå hatt en dørstokkmil i et par uker. På grunn av først en kneskade og så mangel på bil i en periode, har jeg ikke vært på treningsstudio siden begynnelsen av desember. Kneet er ikke bra nok til basketkamper enda, men de siste par ukene har i grunnen både den nye bilen og en gradvis forbedring av kneet gjort at jeg egentlig kunne startet igjen på treningsstudioet. Likevel har jeg utsatt det, og valgt treningsformer med kortere dørstokkmil, som f.eks. sykling på ergometersykkelen i stuen hjemme.

Her på søndag måtte jeg bare bestemme meg – jeg må komme i gang igjen. Det er ikke spesielt behagelig å begynne på treningsstudio igjen etter en tre måneders pause. Jeg vet jeg kommer til å løfte mindre enn jeg gjorde for noen måneder siden, og jeg kommer til å få markant gangsperr i etterkant i noen dager, men jeg må bare komme meg i gang.

Det som gjorde at jeg kom meg over dørstokken og inn på Elixia på søndag var faktisk denne bevisstheten – det viktigste er å komme i gang. Det er mye viktigere å gjøre noe her enn at økten er så og så bra rent fysiologisk. Det viktigste med de første øktene er ikke hvor lenge de varer eller hvor mye jeg løfter, men at øktene faktisk blir gjennomført – at jeg kommer i gang igjen.

Det ble en kjapp økt – knappe timen med middels utbytte på pulsklokkens kaloriteller, men jeg kom i gang. Og jeg fikk bestilt meg en time med personlig trener til i dag (torsdag), slik at jeg tvinger meg selv i gang igjen.

Det er alltid bedre med litt trening enn med ingen trening. VIssheten om dørstokkmilens effekt gjør at jeg ikke kan la den få styre meg. Jeg må bare over den, og jeg vet jo at jeg aldri angrer på det når jeg først har kommet i gang. Så nå er jeg altså i gang på Elixia igjen…

Vurdert til: av 14 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

For å få dette til i praksis må jeg investere litt ekstra tid på kjøkkenet, og i går var det altså tid for dette. Jeg begynte klokken fem, og var ikke ferdig før litt etter kl. åtte, men da hadde

• 1 kg kyllingfilet
• 800 g karbonadedeig
• 1,7 kg løk
• 1,1 kg squash
• 2 bks hermetiske tomater
• 500g hvite bønner (tørr vekt)
• 350 g lettost
• 8 lasagneplater
• 75g margarin
• 1,5l melk
• 100g hvetemel

og diverse krydder, tomatpure, chilisaus o.l. blitt omgjort til en solid gryte med chili con carne og en stor panne med kyllinglasagne.

Dermed har jeg en fornøyd kone og svigerinne etter det de tilsynelatende opplevde som en velsmakende kvelds, og en fryser full av sunn, rask og lett tilgjengelig mat når jeg kommer sulten hjem fra jobb, trening eller annen aktivitet.

Jeg har ikke alltid tid til slike kokeøkter, men jeg må få gjennomført dem med jevne mellomrom. I går prioriterte jeg derfor bort en treningsøkt, og tok dette som min helseinvestering i stedet. Tror dette er minst like viktig som en langøkt på Elixia…

Vurdert til: av 8 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Min nevø har nemlig vært i prosessen av å ta norsk skiforbunds sølvmerke for barn på hans alder. Det betyr at han har jobbet seg i retning av et mål om å ha gått 50 km i løpet av vinteren. Dene uken skulle målet nås, og hans bestefar hadde laget opp en løype på 400 meter som skulle gåes et gitt antall ganger i løpet av vintereferien. Det var selvsagt mye artigere å gå denne løypen hvis det var mulig å konkurrere med onkel i prosessen (og vinne…), så onkel måtte spenne på seg sin fars ski et par ganger for dagen – gi guttungen et forsprang, og prøve å ta ham igjen.

Og gutten går jo fort, så selv om jeg måtte tilpasse farten til et motiverende tempo, gav dette ganske god puls. for å øke effekten gikk jeg litt energiuøkonomisk ved å stake på deler av flaten, gå rolig nedover og gå diagonal med høy frekvens oppover de små bakkene som var i løypen. Jeg svei fort 6-700 kcal på en 40 minutters skitur med påfølgende ekstra tur i dusjen. Med 6-7 slike turer i løpet av vinterferien nådde jeg faktisk mitt mål om å svi 3500 kcal på trening den uken, selv om det ikke ble noen lange økter. Mange bekker små…osv, og gutten gikk til og med i land sølvmerket i går ettermiddag – trening på onkel og ekstra motivasjon til å klare sølvmerket for gutten – det er vel noe slikt som kalles en synergi?

Vurdert til: av 8 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Mark Twain

Jeg har lyst til være en sånn en som får folk til å tro det kan bli noe stort av dem i livet

Vurdert til: av 22 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er viktig for meg å ha flest mulig strenger å spille på når det kommer til trening. Derfor er det viktig å prøve ut nye ting når det byr seg en mulighet. Nå hadde konen lyst på en skitur, og dermed var det jo på tide at jeg prøvde meg jeg også. Skiene har forsvunnet fra boden de stod i for 20 år siden, og skoene har jeg vokst ut av, så det har liksom vært litt terskel for å komme i gang med skigåing igjen. Det trengs utstyr for et par tusen for å gå på skitur nå til dags, og det er liksom litt drøyt når jeg ikke vet hvor godt jeg kommer til å trives med det igjen.

Men nå har jeg fått lånt meg et skipar i vinterferien, og er på hytten med konemor og annen familie. Det er jo ikke et typisk skiterreng her, men et stort jorde utenfor som det går fint an å ta noen runder på bare for å teste ut om jeg kan trives med ski på beina igjen. Og som sat som gjort – utprøving har skjedd.

Jeg har tatt to økter der med konen – i 40-50 cm løssnø har hun sendt meg ut foran for å lage løype, så hun har kunnet følge etter og kommentert stilen min… Grei arbeidsfordeling i grunnen. Men det funker. Selv om det har vært kort økter, så har jeg holdt et godt tempo, og merker meg at selv om det er flatt kommer pulsen fort opp på samme nivå som på ergometersykkelen. Sikkert lettere å gå i preparerte løyper, men på 30 minutters intensive økter er det jo ikke noe poeng i at det skal være lett.

Første forsøk med ski på beina på 20 år har vært relativt vellykkede. Hvis det holder nå i vinterferien får jeg kanskje vurdere å bruke et par tusen på å kjøpe meg et par ski når de komer på salg snart? Jeg får fortsette med dette prinsippet: prøv alt og hold fast på det gode.

Vurdert til: av 11 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vi begynner med den helt nye, og kommer heller tilbake til den gjenoppvekkede gamle kunsten i morgen. Den helt nye har på overflaten ikke så mye med vektnedgang og helse å gjøre – mer med et relativt barnslig behov for å markere en stereotyp maskulin identitet. Den er likeevel relevant,om enn mer indirekte.

Denne uken har jeg vært på konferanse på Solstrand Hotell og Bad – bergensområdets mest behagelige konferansehotell. Det var jeg som hadde lagt opp konferansen, og følgelig var det rom for å bedrive trening, avslapping e.l. i løpet av dagene. Jeg fikk lagt inn et par intensive svømmeøkter i bassenget, selv om jeg må innrømme at jeg brukte mer tid i boblebadet enn jeg brukte på svømming.

Et av de behagelige bassengene på Solstrand er utebasenget. Det holder god temperatur, og var denne uken omgitt av 40 cm snø. Det var bare kjekt, inntil en av mine mannlige kollegaer bestemte seg for å ta turen opp av bassenget for å bade i snøen – et bad tett etterfulgt av retur til det dampende varme bassenget. Og dermed var det i gang. Hvis han karen kunne bade i snøen var det selvsagt ikke et alternativ for et par av oss andre mannfolkene å være dårligere. Jeg måtte opp og rulle meg i snøen jeg også. Det var selvsagt kaldt, men likevel overraskende uproblematisk. Jeg tok raskt en tur nummer to fra bassenget til snøen og tilbake igjen. Dermed måtte de andre gutta opp en gang til – de kunne jo ikke være dårligere enn meg, og så var vi i gang igjen… Det ble fem runder med snøbading, fordelt på to økter i bassenget.

Det var selvsagt barnslig, men likevel uttrykk for en viktig verdi for meg. Dersom det er en akseptabel mulighet til å prøve noe nytt foran meg, så må jeg benytte meg av denne muligheten. Mitt motto er jo “prøv alt og hold fast på det gode”, og da må jeg jo benytte mulighetene. Mange av tingene jeg har prøvd under dette mottoet de siste årene har blitt forkastet som unyttige for meg, men dette prinsippet har også ført meg i kontakt med treningsformer som har hatt god effekt i livet mitt så langt. Jeg tror at hvis jeg tar med meg prinsippet inn på andre områder av livet enn bare trening, øker dette sannsynligheten for at at det blir tydelig etablert i livet mitt, og dermed lettere kommer til overflaten og blir praktisert selv når det ikke nødvendigvis frister på treninggsområdet. Ved å følge prinsippet på flest mulig områder gjør jeg det i større og større grad til en del av min karakter- en del av motoren for mine valg i livet.

Jeg kommer neppe til å rulle meg regelmessig i snøen kun iført en våt badeshorts så veldig ofte i livet. Det er kjekt å kunne si at jeg har prøvd det fem ganger, men det er ikke noe jeg kommer til å oppsøke med jevne mellomrom. Likevel var det viktig – klarer jeg å følge mine prinsipper i de små og relativt uviktige valgene, øker jeg sjansen for å klare å følge dem i de store og viktige også…

Vurdert til: av 18 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Uansett, slike uker blir det vrient å få trent. Jeg fikk trent skikkelig mandag kveld, men så var det stopp frem til jeg var ferdig med to foredrag lørdag ettermiddag. Da var jeg passelig sliten, og svært lite motivert for å sette meg på treningssykkelen. Det lå lenge an til at mitt hellige prinsipp om minimum tre treningsøkter i uken, alltid, skulle ryke.

Men så kom svigerinnen på besøk og disket opp med en alt for god pizza. Jeg spiste mer enn jeg trolig burde, og drevet av dårlig samvittiget av det satt jeg meg på sykkelen foran TV når 30 km fellesstart for gutta begynte i OL. Jeg utfordret meg selv: jeg må da klare å følge han der storkjefta trønderen Nordtug? Og som sagt, så gjort. Jeg satt på sykkelen like lenge som han gikk på ski, ca 75 minutter.

Av og til funker det ikke med den vanlige motivasjonen for å få gjennomført en treningsøkt. Da må jeg skape litt ekstra motivasjon i øyeblikket for å manipulere meg selv til handling. En trønder kan gjøre nytten for en Bergenser i så måte, når jeg ikke har råd til å belønne meg selv med en DVD eller noe slikt på andre siden av økten.

Siden det funket på lørdag gjentok jeg utfordringen til meg selv med Bjørndalen i går. Det funket det også. 45 min, nå med høyere intensitet, reddet meg denne uken også. Tre treningsøkter gjennomført den uken også…

Vurdert til: av 78 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Mor Teresa

Vurdert til: av 19 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Oppskrift for 2 porsjoner:

• 2 stk polarbrød, hvete
• 15g sweet chilisaus (Thai delight)
• 15g Idun ketchup (uten tilsatt sukker)
• 180g kyllingfilet naturell (1 stor en)
• 30g rødløk, skivet
• 30g paprika, strimlet
• 90g mozzarella, fersk

Polarbrødene utgjør bunnen, og toppes med pizzasaus laget ved å blande sammen sweet chilisaus og ketchup. Kyllingen skjæres i skiver, krydres med grillkrydder e.l., og stekes i panne. Disse danderes oppå sausen, før man påfører pizzaen paprika og rødløk. Jeg bruker ikke en hel fersk mozzarella (125g), men nøyer meg med 90g, skåret i skiver. Etter ca. 15minutter i ovnen begynner det å se bra ut

Jeg synes jo ikke jeg har lyktes skikelig med å lage en sunn pizzavariant enda, men jeg har funnet frem til noen varianter som i hvert fall er mindre usunne enn de jeg spiste før. Denne smaker veldig bra, men siden jeg nok må ha to for å bli mett, blir det litt kalorier med på kjøpet likevel. Konen derimot, klarer seg nok med en porsjon…

Vurdert til: av 64 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vurdert til: av 13 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende